Hyller dramaserie om tabubelagte tema

– Jeg tenker at hvis folk fra Sør-Norge ser serien, så tenker de at Kautokeino er en jævlig dårlig plass. At her er det bare alkoholikere og voldtektsforbrytere, sier Nils Sander Bueng.

16-åringen er fra Kautokeino, der den nye dramaserien til NRK, Heajastallan, eller Bryllupsfesten som den heter på norsk, er spilt inn, og der handlingen er fra.

Serien er fiksjon, men unggutten er uansett redd for at fokuset på slåssing, drikking, sex og overgrep, skal gi et galt inntrykk av bygda.

Det samme mener klassekamerat Joavnna Utsi. Han tenker også på scenene fra bryllupet i serien, der det ender med full slåsskamp.

– Ja, folk kan tro at det er slik samiske bryllup er.

Taushetskultur

Rammene rundt TV-serien er den kaotiske planleggingen et stort samisk bryllup. Ved hjelp av komikk og humor får man innblikk i samiske tradisjoner, som eksempelvis frierferd.

På et dypere plan handler serien om noe langt mer. Slik som såre familierelasjoner, homofobi, alkoholisme og overgrep. Alt pakket inn i en mur av taushet og uforløste ord og følelser.

Kommuneoverlege Anne Lajla Kalstad mener serien er både treffende og morsom, men ikke minst viktig.

Selv jobber hun med å forebygge vold og overgrep, som er overrepresentert i det samiske samfunn.

– Det å bruke kunst og film til å ta opp samfunnsproblematikk, er en fin måte å gjøre det på, sier Kalstad.

Beskytter hverandre

Hun minner om at dette er et universelt problem, men at taushetskulturen som preger minoritetssamfunn, gjør det vanskeligere å løse utfordringene.

– Den er nedarvet gjennom generasjoner og har også med fornorskningen å gjøre. Minoriteten hadde ikke tillit til myndighetene, og det var om å gjøre å holde vanskelige ting for seg selv, og å løse problemene selv, sier hun.

Kalstad mener også det handler om at man i små samfunn vil beskytte hverandre, ved å ikke spre negative ting videre.

– Det å bryte den tausheten som man gjør ved en film er viktig og gir mer åpenhet. Det viser at dette er noe vi kan snakke om, og at det ikke er farlig å snakke om.

Serieskaper Åse Kathrin Vuolab, er selv same og kommer fra Karasjok. Dette mener Kalstad er avgjørende.

– Jeg tror man i Sápmi setter pris på at samer selv får fortelle historien, sier hun.

– Artig og overdrevet

På gata i Kautokeino er dramaserien den store snakkisen. Alfred Larsen synes serien er morsom og gjenkjennbar.

– Dette var veldig artig og det var mye kan man kunne kjenne igjen, selv om mye av det selvsagt er sterkt overdrevet, sier Larsen.

Han er ikke redd for at folk i resten av landet skal tro at Kautokeino består av en gjeng med rasistiske homofober.

– Nei, vi er like tolerante her som andre steder, sier han.

– Kunne serien blitt laget for 15 år siden og fått samme gode mottakelse i Kautokeino tror du?

– Nei, det ville hadde blitt mye mer oppstyr rundt det. Det er helt garantert. Men de siste årene er det ikke noe problem å vise en sånn serie.

Anne Lajla Kalstad mener serieskaperen også viser frem de gode sidene i samfunnet. Slik som slektskap, samhold og stoltheten over samiske tradisjoner.

– Det er mye humor, overlevelsesevne, styrke og glede i samfunnet vårt. Det ser man også i denne serien, og det kjenner jeg godt igjen, sier kommuneoverlegen.

I tillegg pepres det jevnt og trutt med masse universell småbymentalitet og bygdesladder. Dette var også noe som gikk hjem hos tenåringene Nils Sander og Joavnna.

– Ja, akkurat det stemte, sier de leende.