Hvorfor valgte paven navnet Leo?

Varsler pave Leo en mer uforsonlig linje? spør Hans Jacob Orning. Foto: Andrew Medichini, AP/NTB

Noe av det som kjennetegner pave Leos forgjengere, er at de opptrådte i tider preget av krise.

Overraskelsen var stor da amerikaneren Robert Prevost ble valgt til ny pave. Ekspertene påpekte raskt at Prevost er en samlingskandidat. Prevosts første ord til offentligheten var preget av et ønske om fred, forsoning og enhet.

Men hvorfor valgte han navnet Leo?

Et symbol på voldsomhet

Leo er det fjerde vanligste pavenavnet gjennom historien med 13 tidligere paver – bak Johannes (23), Benedikt og Gregor (16), og likt med Clemens (14). Hva kan navnet fortelle om hvordan den nye paven vil definere sin embetsgjerning?

Navnet kommer fra løve, som er symbol på voldsomhet – «vill som en løve, mild som et lam» – var den norske kong Sverres ordspråk, men også for lojalitet, som det er skrevet i sagaen om «Yvain løveridderen» av Chrétien de Troyes.

Her kan man altså spore både kampvilje og behov for å holde troppene samlet.

Hva med de 13 tidligere pavene ved navn Leo – hva kan vi lese ut av deres virke? En ting å merke seg er at de åtte første pavene levde før år 1000, bare fem stammer fra det siste årtusenet. Storhetstiden for Leo var på 800- og 900-tallet, da seks av dem styrte.

Tre av forgjengerne (5, 6 og 11) kan vi avskrive fordi de regjerte i mindre enn ett år. En av dem – Leo 5. – ble myrdet av sin etterfølger, neppe et eksempel å trakte etter. Tre andre (2, 7 og 8) styrte bare noen få år og rakk aldri å sette sitt preg på embetet.

Gjorde slutt på kjetterbevegelser

Når man skal gå til de virkelig viktige Leo-pavene, må man langt tilbake i tid. Noe av det som kjennetegner dem, er at de opptrådte i tider preget av krise der de måtte forholde seg til krevende verdslige herskere.

Pave Leo 1. den store (440–461) klarte ikke bare å gjøre slutt på en rekke kjetterbevegelser, han forsvarte også Roma mot angrep utenfra. Hunernes hersker Attila snudde foran byen i 452, og vandalene opptrådte bedre enn fryktet tre år senere.

Leo 3. (795–816) inviterte Karl den store til Roma og kronet ham til romersk keiser. Mange har ment at dette skjedde uten Karls vitende, for kroningen ga paven en makt over keiserembetet som skulle føre til konflikter middelalderen ut.

Den store utfordringen for Leo 4. (847–855) var sarasenerne – arabiske pirater. Leos respons var å bygge den leoninske muren, en forlengelse av den aurelianske muren fra 270-tallet, som kanskje er middelalderens aller mest imponerende og krevende bygningsarbeid i Roma.

Neppe en rollemodell for den nye paven

Leo 8. og 9. (963–965, 1049–1054) var begge sterkt avhengige av tysk-romerske keisere – selv om sistnevnte i sin korte styringstid også forårsaket skismaetskismaetSplittelse, atskillelse, særlig innenfor et kirkesamfunn. Kilde: ordbøkene.no med den katolske kirken i øst. Med dem endte også navnets storhetstid. Den neste har neppe vært noen rollemodell for den nye paven.

Leo 10. (1513–1521) var den første Medicien (italiensk slekt fra Firenze) på pavestolen. Han delte sin families sans for kunst – han var mesenmesenPerson som støtter kunst og vitenskap økonomisk. Kilde: ordbøkene.no for Michelangelo og Rafael og en av de viktigste initiativtagerne til byggingen av den nye Peterskirken. Politisk sett var han imidlertid en katastrofe, da han ikke skjønte hvor stor trussel Martin Luther var mot kirken. (Den neste Medicien styrte da Roma ble ødelagt så grundig som aldri før eller siden i 1527.)

Den nye pavens nærmeste forgjenger er Leo 13. (1878–1903), som brakte den katolske kirken inn i moderne tid. Samtidig var han ufravikelig overfor den italienske staten og opprettholdt «fangenskapet i Vatikanet», som varte fra 1870 og helt til 1929.

Truet med å ødelegge Roma

Kan vi lese noe ut av karrieren til disse navnebrødrene av den nye paven? Mange har lurt på om Provost som den første amerikaner i pavestolen har noe med Trump å gjøre. Alle har svart benektende – Provost har ikke levd i USA på lenge.

Men navnet forteller kanskje mer om hvordan den nye paven ser på forholdet til verdslige makthavere. Leo 1. og 4. sto overfor voldsomme herskere som truet med å ødelegge Roma, Leo 3. måtte hanskes med en konge som var blitt så mektig at han truet pavens stilling, og Leo 13. var i konflikt med den italienske staten gjennom hele sin styringstid.

Om den nye paven har ønsket å gi en beskjed i så måte, må det være at han vil være ufravikelig overfor verdslige makthavere – enten de heter Attila, Karl den store, Mussolini eller Trump.

Men kanskje kan vi også lese navnet som noe mer enn et ønske om fred og forsoning innad i kirken. Forgjengerne Leo 9. og 10. var faktisk ansvarlige for de to mest alvorlige splittelsene den katolske kirken har opplevd – i 1054 og 1517.

Varsler amerikaneren Leo en mer uforsonlig linje enn det milde åsynet og de fredelige ordene kan tyde på?