Hvorfor sluttet Liverpool å kjøpe spillere som dette?

De kalte det en «trippeltrussel».

I flere år hadde Liverpool en teori om hvem som var de beste angriperne. Det var spillere som kunne litt av alt. De var playmakere, driblere og målscorere. Liverpool storspilte med slike stjerner, og vant tittelen i fjor.

Men så mistet de to slike typer, uten å kjøpe nye.

Nå er de nede på femteplass.

Mens rivalene i Mesterligaen følger prinsippet best.

Det finnes bare én ball

Det var Ian Graham som kom med navnet «trippel trussel».

Graham sto bak Liverpools dataanalyse fra og med 2012. Han studerte tall, formler og trender for å finne ut hvem de burde kjøpe. I 2024 ga han ut boken «How to Win the Premier League», der han røpte idéene bak de lure signeringene.

Under avsnittet «Det finnes bare én ball» diskuterer han hvordan angrep bør avsluttes. Hvor ofte bør man skyte, sentre eller drible?

Et lag med for mange sjanseskapere får ikke ballen i mål.

Et lag med for mange avsluttere har ingen som skaper sjanser.

Graham landet på at de ideelle angriperne gjorde litt av alt. Ofte var de vinger. Raske, bevegelige, uforutsigbare. De skapte trøbbel på flere måter. Og de ga laget en balanse mellom å avslutte angrep og gi sjansen til noen andre.

Ideell balanse

Så Liverpool hentet slike spillere.

Etter at Jürgen Klopp ble trener i oktober 2015, hentet de én av dem per sesong i syv år. De fleste var vinger som trakk innover i banen:

2016-17: Sadio Mané
2017-18: Mohamed Salah
2018-19: Xherdan Shaqiri
2019-20: Takumi Minamino
2020-21: Diogo Jota
2021-22: Luis Díaz
2022-23: Cody Gakpo

De solgte tankspissen Christian Benteke og flyttet Roberto Firmino opp på topp. Snart hadde de en offensiv trio – Salah, Mané, Firmino – som alle kunne skyte, sentre og drible. Salah avsluttet mest, men Firmino var ekstra god til å skape sjanser.

Det fantes en balanse.

Liverpool ble mestere av England og Europa.

Men så virket det som prinsippet ble glemt.

Kreativitet ut døra

Liverpool hadde fortsatt fire allsidige angripere da de vant ligaen i fjor.

Salah, Díaz, Jota, Gakpo. Spissen Darwin Núñez startet bare åtte ligakamper. Ofte startet Jota eller Díaz på topp, noe som ga laget fire trippeltrusler.

Liverpool scoret 14 mål mer enn noe annet lag i Premier League.

Men så kom sommeren. Díaz ble solgt. Jota døde på tragisk vis i en bilulykke. Og Salah var i ferd med å miste formen totalt. Da backen Trent Alexander-Arnold nektet å fornye kontrakten, mistet laget sin beste pasningsspiller.

Spesielt salget av Díaz virker kostbart.

Bayern München la mer enn 800 millioner kroner på bordet for 28-åringen, som skal ha avslått to forslag til fornyelse av kontrakten. Det er forståelig at Liverpool tok pengene.

Samtidig var Díaz den mest effektive dribleren i stallen. Han skapte sjanser. Han scoret mål. Det var Díaz som leverte på våren i fjor, da Salahs mål tørket opp.

Liverpool tapte tre ligakamper i siste halvdel av sesongen.

I alle tre startet Díaz på benken.

Nye spillertyper

Når han først var solgt, hentet aldri Liverpool en direkte erstatter.

De kjøpte playmaker Florian Wirtz, og to spisser, Alexander Isak og Hugo Ekitiké. Alle tre er bevegelige og tekniske, men Isak og Ekitiké er først og fremst avsluttere. Wirtz kan anses som en trippeltrussel, men liker seg best i midten. Han mangler farten til å være ren ving. Han er bedre på små flater enn én mot én.

Ingen av dem har samme profil som angriperne Liverpool har hatt det siste tiåret.

Siden 2015 hadde Liverpool hentet én spiss, Darwin Núñez. Og nå, på én sommer, brukte de 2,5 milliarder kroner på to stykker.

Det var total helomvendig.

Den forrige gangen Liverpool investerte skikkelig i en allsidig ving, var da de kjøpte Gakpo i januar 2023.

Han forlot Anfield i 2023.

Kunst i Paris

Nå er det andre topplag i Europa som bruker trippeltrusler.

Liverpool var heldige som bare tapte 2–0 i den første kvartfinalen mot Paris Saint-Germain forrige uke. De regjerende mesterne har tre angripere som beveger seg fritt og bytter posisjoner: Ousmane Dembélé, Désiré Doué og Khvicha Kvaratskhelia.

Alle kan skyte. Alle kan sentre. Alle kan definitivt drible.

Bayern München slo nylig Real Madrid borte med den livsfarlige trioen Michael Olise, Serge Gnabry og Luis Díaz. Spissen Harry Kane er en strålende pasningslegger. Bayern og PSG har scoret flest mål i sesongens Mesterliga.

Barcelona har Lamine Yamal, Ferran Torres og Raphinha. Det er så gøy å se på.

Det samme pleide man å kunne si om Liverpool.

Uventet retning

Dette er åpenbart ikke eneste grunn til at de røde sliter.

De har bommet på mange store sjanser denne sesongen. De virker slitne. De har fått skader – Isak er først nå tilbake etter skaden han fikk rett før jul. Ligaens forsvar er mer robuste og fysiske enn på lenge.

Men det er overraskende at Liverpool har omstrukturert angrepet i så stor grad, spesielt siden disse allsidige angriperne har fungert så bra. Regissøren bak de nye overgangene er fotballsjef Michael Edwards, som jobbet sammen med Graham da Klopp var trener, og sportsdirektør Richard Hughes.

Det er ikke trener Arne Slot som har hovedansvaret for spillerkjøp.

Kanskje finnes det en verden der ting klaffer med Ekitiké og Isak på topp, og Wirtz like bak. Men det var verdt å merke seg at Liverpool stilte opp til helgens kamp mot Fulham med alle sine allsidige angripere fra start.

Gakpo, Salah, Rio og Wirtz. De to spissene var på benken.

De røde tok en flott seier.

Det var som om tapet i Paris minnet dem om hvordan et giftig angrep ser ut.

Og hva Liverpool selv pleide å ha.