«Hvorfor skal bestanden av gaupe holdes på et lavmål i Agder?»

Gaupejakt foregår i februar og mars, og i år er det fri jakt på dette vakre kattedyret i Agder, Rogaland og Vestland. Det kan ikke tolkes på annet vis enn at gaupa er en uønsket art over et areal på 60.000 kvadratkilometer. Hvordan kan det ha seg at en art med så stor betydning for en sunn økologi er så uønsket? I beslutningsgrunnlaget for denne politikken inngår opplysninger om skade på husdyr. I 2024, ble det registrert to(!) tilfeller av skade på husdyr forårsaket av gaupe i region1 - i Bygland og Kristiansand. Det viser at skadepotensialet er helt ubetydelig og ikke kan legges til grunn for vedtaket om fri jakt på gaupe. Til sammenligning blir det i Norge årlig drept over ett tusen sau og lam på beite av hund, ifølge beregninger fra Norsk Sau og Geit.

Gaupe er oppført som sterkt truet på vår nasjonale rødliste, og i Norges tilslutning til Naturavtalen og Biomangfoldskonvensjonen har vi ikke bare forpliktet oss til å stoppe tap av artsmangfold, men også å styrke det. Denne forpliktelsen innebærer å vie ekstra oppmerksomhet mot arter som er sterkt eller kritisk truet, og å sette i verk tiltak med mål om å øke utbredelsen av arter som står i fare for å bli borte fra vår natur. Norge har iverksatt nasjonale redningsplaner for andre utrydningstruede arter, som dverggås, hubro, fjellrev mfl. At forvaltningen av gaupe (og andre store rovdyr) skal holdes på et (eksistens)minimum, vitner om en lite enhetlig og forvirrende forvaltning av arter som står i stor fare for å forsvinne fra naturen vår.

Rovviltnemndene, som fatter beslutninger om rovdyrene våre, består av valgte fylkespolitikere som er gitt en viktig og avgjørende oppgave med å forvalte nasjonalt og internasjonalt viktig artsmangfold. I begrunnelsen for rovviltnemndas vedtak om kvotefri gaupejakt i vår region, er naturmangfold og økologi helt fraværende og beslutningsgrunnlaget er av den grunn utilstrekkelig og ikke slik forvaltningsloven pålegger for å fatte gode beslutninger.

Dovrefjell var lenge et godt eksempel på et unikt og intakt fjelløkosystem, og var det siste området i Norge som hadde villrein, jerv og fjellrev. Artene hadde gjensidig nytte av hverandre. Reinsdyrene var livsgrunnlaget for jerven, og som alle rovdyr går jerven etter de svakeste dyrene og bidro dermed til en sunnere og mer robust reinsdyrstamme. Fjellreven forsynte seg av kadaverrester som jerven etterlot seg og var en viktig livsbetingelse, særlig om vinteren og i dårlige smågnagerår. Jerv som i dag forsøker seg med formering på Dovrefjell, avlives i hiet sammen med valpene. Og fjellreven har forsvunnet. Nå forsøker man å få opp igjen fjellrevbestanden ved hjelp av utsetting og aktiv fôring. Et mål om at fjellrev skal etablere seg på Hardangervidda og i Setesdalsheiene vil ikke lykkes hvis vi ikke opprettholder det økosystemet fjellreven trives i. En påminnelse om behovet for en annen forvaltning av de store rovdyrene våre, og da særlig i Agder, er aktualisert etter at Miljødirektoratet tidligere i år iverksatte nedskyting av 5 jerver nord i Setesdal / Telemark fra helikopter.

Ifølge Hjorteviltregisteret er nærmere 4000 rådyr påkjørt i Agder de siste fem årene. Den høye bestanden av rådyr vitner om et økosystem i ubalanse.. Rådyr er gaupas viktigste byttedyr og vil ved tilstedeværelse i Agder være en effektiv alliert i arbeidet med å redusere de mange dyretragediene og ulykkene mellom bil og hjortevilt. Med Agders gode rådyrbestander utgjør gaupa en beskjeden trussel for bufeholdet. Det er ingen grunn til å tro at jegerne tar ut den årlige produksjonen av rådyr, og «overskuddet» dør vinterstid i skogen eller på veiene våre. Dette «overskuddet» kan gaupa bidra til å holde nede, så hvorfor skal bestanden av gaupe holdes på et lavmål i Agder? I likhet med de andre store rovdyrene utgjør gaupa en nøkkelfunksjon i naturen bidra til sunne hjortedyrbestander ved å jakte svake, skadde og syke dyr.

Bestanden av rødrev er stor i noen deler av landet, inkludert Agder. Økning i bestanden av denne predatoren innebærer en utfordring for småvilt, særlig bakkerugende hønsefugl som rype, orrfugl og storfugl. Tilstedeværelse av gaupe vil bidra til å redusere denne økologiske ubalansen, både fordi rødrev kan være et byttedyr for gaupe og ved at rødrev trekker bort fra områder med gaupe.

FN ber oss innstendig gjennom Naturavtalen om å styrke artsmangfoldet. Kvotefri jakt på gaupe er ikke forenelig med dette. Bygland har gaupe som sitt kommunevåpen. Det sender et signal, en markering av identitet med øket oppmerksomhet og tilstedeværelse av dette flotte kattedyret. Naturvernforbundet ønsker fast tilstedeværelsen av gaupe i Agder noe vi også finner grunnlag for i naturmangfoldloven om «intakte, velfungerende økosystemer» der rovdyrene har en nøkkelfunksjon.  I flere land, mellom andre våre naboland Sverige og Finland, er natur med store rovdyr som bjørn, gaupe og bjørn et salgsfremmende reiselivsprodukt. Når gaupa får streife omkring i skogene i Agder, vil det gi naturen øket villmarkspreg og en natur i en bedre økologisk tilstand. Det vil også være å ta Naturavtalen på alvor og styrke artsmangfoldet i Agderskogene.

Peder Johan Pedersen,

fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder