Hvorfor nevner du ikke alt det ekstreme han sto for?

Kirk har vært blant USAs aller mest kjente og omstridte politiske influensere det siste tiåret, og en tett alliert av Trump. Kirk mente at valget i 2020 ble stjålet. Hans bevegelse Turning Point Action busset tilhengere til DC da kongressen ble stormet. Han har blant annet støttet den såkalt «Great replacement theory», og det er en kjensgjerning at han stod for en haug av grusomme meninger og uttalelser, som f.eks. at det er greit at noen folk må dø som en konsekvens av våpenreglene i USA.

Men det mest provoserende av alt: Han støttet folkemordet i Gaza. I et motsvar til politisk redaktør Vidar Udjus skriver et indignert bystyremedlem (PP), Helen Rosvold Andersen at «vi er 50 millioner som har fulgt [Kirk] i årevis – podcaster, taler og timesvis med monologer. […] Kirk var mer enn en politiker, han var en leder som trodde på å utfordre og engasjere. […] Han er en av USAs mest innflytelsesrike konservative stemmer, en skarp debattant, en formidler med karisma og energi».

Til Helen: - Skal vi la en manns innflytelse og angivelige karisma trumfe ekstreme, og etter vår mening, ganske så grusomme ytringer og holdninger?

Hvorfor nevner du ikke alt det ekstreme han stod for? Bagatelliserer du det med vilje? Eller støtter du hans ytringer og holdninger? Det er en selvfølge for de fleste at det skal være nulltoleranse for politisk vold, og det er vel få som støtter politisk vold og drap. Men det vi her vil sette søkelys på, er følgende: En mann er død.

Liket er så vidt blitt kaldt, før du Helen Rosvold Andersen, i likhet med USAs ytre høyreside, benytter sjansen til å angripe venstresida. Det virker nesten som om enkelte gleder seg over at de nå har fått en sjanse til å skylde på venstresida.

Hva har skjedd med at vi må respektere de døde? Hvorfor blir mordet så opportunistisk brukt i politikken? Du skriver: «Venstresiden, i USA og her hjemme, liker å omtale seg selv som «liberal». Men i møte med ekte liberale verdier – ytringsfrihet, trosfrihet, en åpen offentlig samtale – velger de sensur, kansellering og karikatur».

Donald Trump var rask med å knytte drapet til den «radikale venstresida», og uttalte at «politisk vold fra den radikale venstresida har skadet for mange uskyldige mennesker og tatt for mange liv». Etter drapet haglet det med krigserklæringer mot venstresida fra USAs ytterliggående høyreside.

Elon Musk skrev på X at «venstresida er partiet for mord, og hvis de ikke vil la oss være i fred, er valget vårt å sloss eller å dø». Men til og med her i Norge snakker politikere om «militante», «transideologier» som kan ha ført til attentatet.

Helen, du skriver at «USA har et alvorlig problem med politisk vold». Det har du rett i. Men du unnlater å nevne det faktumet at denne volden er det stort sett høyresida som har stått for. Hvorfor hevet du ikke stemmen da Trump vitset om at noen prøvde å drepe Nancy Pelosi og angrep mannen hennes? Hvorfor nevnes ikke det politiske attentatet på Melissa Hortman når det er snakk om politisk vold? Tenk om vår stortingspresident hadde blitt drept! Så grufullt det hadde vært!

Men til slutt, men ikke minst: Helen, du som er så opptatt av at mediepersoner som Kirk ikke får ytre seg fritt om sannheten uten å bli drept: Hvorfor hever du ikke stemmen når nesten 200 journalister blir drept i krigen i Gaza. 200 særdeles modige personer på jakt etter sannheten om folkemordet og sultkatastrofen som skjer «rett foran øynene våre», med over 60.000 drepte – Hvor er pennen din da, Helen?

Åpen