Hvorfor er sykepenger blitt et stridstema i årets lønnsoppgjør?

Et av de store spørsmålene i årets lønnsoppgjør er hvor raskt du skal få utbetalt sykepenger hvis du er syk i mer enn 16 dager.

I noen bedrifter betaler arbeidsgiver ut sykepengene fra eget budsjett også etter 16 dager.

Etter en stund kommer disse pengene tilbake til bedriften via Nav.

I andre bedrifter må ansatte vente lenger på sykepenger etter 16 dager, ettersom utbetalingen kommer direkte fra Nav.

Grunnen er at Nav utbetaler sykepengene på etterskudd. Du må søke refusjon fra Nav for hver enkelt sykefraværsperiode.

Hvorfor er dette blitt et tema i år? Hopp rett til forklaringen her.

– Må vente flere måneder på pengene

Leder av Fellesforbundet Christian Justnes trekker frem at behandlingsperioden ofte kan være lang.

– Vi opplever en situasjon der altfor mange må vente for lenge på sykepengene i overgangen til Nav-systemet.

Han sier det kan ta uker og i noen tilfeller måneder før folk får pengene, og legger til:

– Det er det mange som ikke har en økonomi som er rigget til å tåle det.

Det er derfor forskuttering av sykepenger er blitt sentralt i vårens lønnsforhandlinger.

Dette var også en viktig del av forhandlingen da Fellesforbundet og NHO Byggenæringen ble enige natt til mandag.

Dermed blir det ingen streik blant de 5070 ansatte i denne næringen.

– Trenger forutsigbarhet

Forhandlingsleder for byggenæringen Hege Espe sier sykelønnsordningen var viktig i deres forhandlinger.

Det handler om forutsigbarhet for når pengene kommer på konto, sier hun til NRK.

Hun sier vi har en veldig bra sykelønnsordning her i Norge, men:

– Vi ser jo det at ofte så er det en forsinkelse i systemet som gjør at enkelte blir gående og vente på å få den første utbetalingen, både to og tre måneder.

– Mitt boliglån går ut av konto dagen etter at jeg får lønninga inn. Det er veldig praktisk at det kommer penger inn før de skal ut, sier hun.

Om lag 25 prosent av alle norske arbeidstakere må vente på sykepenger direkte fra Nav.

Hvorfor er dette blitt et tema i år?

Årsaken til at dette har blitt sentralt akkurat i år, kan stamme fra konflikten mellom LO og NHO i fjor.

Daværende leder i LO Peggy Hessen Følsvik boikottet blant annet NHO sin årskonferanse.

Bakgrunnen for konflikten var at LO ville sikre at IA-avtalen forble uendret. Avtalen gir ansatte 100 prosent lønn fra første sykedag, og LO ønsket ikke at denne rettigheten skulle svekkes.

NHO var uenige og mente at man må kunne diskutere kutt i sykelønnen for å få ned sykefraværet. De ønsket altså å vurdere om syke arbeidstakere i fremtiden bør få utbetalt mindre enn full lønn når de er borte fra jobb

– Det har nok kanskje virka som en liten rekyl inni dette, i form av at NHO får den tilbake igjen, fordi det har blitt større engasjement blant våre medlemmer, sier Justnes.

– Må vi streike, så streiker vi

Justnes sier deres mål er et best mulig oppgjør for sine medlemmer.

– Vårt mål er aldri å streike. Men må vi streike, så streiker vi. Og da prøver vi å gjøre det så effektivt som mulig, sånn at ikke streiken skal trekke ut, sier han, og legger til:

– Men vi har både penger og streikevilje til å stå i dette til vi får innfridd kravene våre.

Tidligere i april ble partene i frontfaget enige om tariffavtale.

Avtalen inkluderte blant annet at partene ble enige om at arbeidsgiver i denne omgang forskutterer sykepenger i fire måneder. De unngikk dermed en streik som kunne rammet 35.000 industriarbeidere.

– Dette forventer jeg blir fremma som krav på alt av overenskomstene i Fellesforbundet. Og jeg vet at det er mange andre forbund som kommer til å løfte kravet framover, sier han.

Krevende for småbedrifter

En bareier i Oslo som ikke tilhører en kjede, har i en kronikk i Klassekampen kritisert Fellesforbundet for å ta ut bedrifter som ikke tilhører store kjeder. Han kaller det er krigserklæring mot små uavhengige bedrifter.

Forskuttering av sykepenger kan være krevende for de mindre bedriftene som har svak likviditet – altså at de ikke har tilgang på penger til å betale løpende utgifter.

Den lille bedriften kan dermed gå tom for kontanter før de mottar penger fra Nav. For noen må de kanskje ta opp et kortsiktig lån.

Sverige er strengere enn Norge

Arbeidsgiversiden ser ofte til Sverige, når det snakkes om sykelønnsordninger.

Der er de betydelig strengere enn i Norge: Sykelønnsordningen i Sverige blir ofte trukket frem, når sykelønnsordningen i Norge diskuteres.

For forhandlingene i frontfaget, byggindustrien og reiselivsindustrien er dette et sentralt krav.

– Forskuttering av sykelønn er prioritert som nummer to, etter økt kjøpekraft, i nær sagt alle våre bransjer, sier lederen av Fellesforbundet Christian Justnes.