Hvorfor er sørlendingene syke så lenge?

1 week ago 8



Sykefraværet har økt de senere årene, og fortsatte å øke i 2. kvartal 2024.

I Agder må vi snakke mer om sykefraværet og hva vi kan gjøre for å endre utviklingen. Nav bidrar gjerne i denne diskusjonen, skriver Nav-direktør Øyvind Vedal. Foto: Emilie Holtet / NTB

Dette fører til at flere går over på helserelaterte ytelser som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, og står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Skal vi få ned sykefraværet i Agder, må vi først og fremst jobbe for at færre blir langtidssykmeldte.

Pandemien og samfunnsendringene etter pandemien rammet bredt, og det er ikke mulig å peke på én årsak til økningen i sykefraværet. Forskning peker på faktorer som sykdomsbildet i befolkningen, forhold på arbeidsplassene, utviklingen i arbeidsmarkedet og holdninger til sykefravær. Årsakene er mange og sammensatte. Skal vi få til endringer krever dette bevissthet hos alle involverte og systematisk innsats over tid.

Øyvind Vedal

direktør i NAV Agder.

Tall fra Nav viser at 20 prosent av de sykmeldte står for 80 prosent av sykefraværet. Utfordringen med økt sykefravær handler dermed først og fremst om langtidsfraværet. Situasjonen er ikke ny. Agder har gjennom en årrekke hatt blant landets lengste gjennomsnittlige varighet for sykmeldinger. Det er i det hele tatt store geografiske forskjeller på gjennomsnittslengden for sykmeldinger med samme diagnose. For å få til en betydelig reduksjon i sykefraværet, mener vi det er nødvendig at vi i Agder snakker mer om hva som må til for å endre dette bildet. Vi tror ikke det er sannsynlig at forkjølelse, lettere psykiske lidelser eller ryggvondt på Sørlandet er systematisk mye verre enn ellers i landet.

20 prosent av de sykmeldte står for 80 prosent av sykefraværet.

Dagens sykmeldingsordning legger til grunn at noe aktivitet – gradert sykmelding – er hovedregelen. I praksis ser vi at nærmere halvparten av de som sykmeldes over åtte uker jobber noe og ikke er 100 prosent sykmeldt. Denne andelen kunne vært høyere. For mange er det å være i noe aktivitet på jobben bra for helsa. Her kan både Nav, arbeidsgivere, leger og den sykmeldte utfordres. Vi har et stort mulighetsrom som med fordel kan utforskes bedre. Dette handler om flere ulike forhold. Nav har virkemidler og tiltak som skal bidra til at flere står i jobb. Eksempelvis gir tilskudd til ekspertbistand mulighet for en uavhengig gjennomgang av arbeidssituasjonen, med forslag til tiltak. Nav Hjelpemiddelsentral bidrar med hjelpemidler og tilrettelegginger innenfor bevegelse, syn, hørsel og det kognitive.

På den andre siden er det viktig å understreke betydningen av det som skjer på arbeidsplassen i forkant av og under sykmelding. En arbeidsplass kan bety mye for helsa – på godt og vondt. Vi vet at noe av det som kjennetegner arbeidsplasser med lavt sykefravær, er god involvering av ansatte og med gode rutiner for samarbeidet mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud.

Flere virksomheter på Sørlandet tar nå del i IA-avtalens bransjeprogrammer. Nav Arbeidslivssenter Agder jobber også sammen med virksomheter som har behov og ønske om å gjøre noe med sykefraværet. Felles for bransjeprogrammene og arbeidslivssenterets bidrag, er nødvendigheten av partssamarbeid og god forankring på arbeidsplassen. Godt arbeidsmiljø og samhandlingsklima betyr mye for enkeltsaker. Vi vet at fravær i enkelte tilfeller handler om forhold utenfor jobben, som omsorgsoppgaver eller forbigående situasjoner på hjemmebane. I slike sammenhenger ser vi at enkle grep forhindrer sykmelding. Ofte kan litt fleksibilitet i arbeidstiden være nok til å holde den ansatte i tilnærmet full jobb. Slike løsninger forutsetter åpenhet, tillit og romslighet fra begge parter. Gevinstene er åpenbare, både for den ansatte - og arbeidsgiver som slipper å finne en vikar.

Et siste forhold som er like viktig, og som det er vanskelig å snakke om: Det finnes mennesker som er i feil jobb. Opplevelsen av å være på feil sted, og kanskje daglig kjenne på manglende mestring, kan utvilsomt slite på helsen. Det finnes løsninger. Den største feilen man kan gjøre er å ikke gjøre noe – før man er blitt syk av situasjonen. Det er viktig å tørre og tenke tanken, og snakke om det tidligere enn vi gjør i dag. Det gir muligheter til å utforske om det er noe som kan endres slik at man får det bedre der man er, eller kanskje finne noe annet. Fylkeskommunen har karriereveiledere som kan bistå. Vi i Nav kan også gi råd og hjelp. I senere tid ser vi at flere sykmeldte i Agder gjennomfører kompetansehevende tiltak. Målet er å forebygge nye sykmeldinger og bidra til at flere står stabilt i jobb over tid. I Agder må vi snakke mer om sykefraværet og hva vi kan gjøre for å endre utviklingen. Nav bidrar gjerne i denne diskusjonen.

Read Entire Article