Hvorfor er det så vanskelig å ta beslutninger om vaksiner?

Er informasjonsmengden om vaksiner overveldende? Snakk med noen du stoler på, oppfordrer kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge, NTB

Informasjonsmengden om vaksiner kan være overveldende. Argumenter i den ene og andre retningen kan etterlate foreldre nesten handlingslammet.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Skal du si ja til den vaksinen til barna dine? Hvilke vitamintilskudd bør du få i deg når du er gravid? Hvordan var det med hvete igjen? Og egg ... Det var noe med egg, var det ikke?

Vi må ta beslutninger om helsen vår mange ganger i løpet av livet: Hva vi spiser, hvilke medisiner eller tilskudd vi skal ta, hva barna våre skal få og lov til og ikke. (Er det skadelig med den skjermen? Ja? Nei? Kanskje?)

Heldigvis er det råd å få. I en digital verden er det bare å ta frem telefonen og be om svar.

Frem til Google viser deg svaret på søket ditt. Da er det ikke lenger så lett.

Masse forskjellig – og motstridende – informasjon om helse

Vi har nettopp publisert en forskningsartikkel der vi undersøker hvordan foreldre i Danmark opplever det når de skal bestemme om barnet skal – eller ikke skal – få vaksiner.

Konkret undersøkte vi foreldre som skulle ta en beslutning om HPV-vaksinen: en vaksine som blir tilbudt som en del av barnevaksinasjonsprogrammet når barn er 12 år.

Mange av foreldrene vi snakket med, synes ikke at dette var noen enkel beslutning. Men hvorfor er det egentlig så vanskelig å ta slike beslutninger?

En av hovedgrunnene er kanskje at det er helt utrolig mye informasjon å få om helseemner som for eksempel vaksiner. Og informasjonen kommer fra mange forskjellige kilder.

I vår studie så vi hvordan den store informasjonsmengden påvirket foreldrene. Flere av foreldrene i studien vår følte de burde søke opp denne informasjonen nå som den faktisk er «lett» tilgjengelig. Litt av en oppgave – og en oppgave som mest av alt etterlot flere foreldre mer forvirret enn de var i utgangspunktet.

Og det er ikke så rart. Du skal ikke bruke lang tid på internett for å finne motstridende holdninger til helserelaterte emner. Du kan lett finne informasjon som anbefaler deg å vaksinere, og det er heller ikke vanskelig å finne informasjon om at det er tryggest å droppe bestemte vaksiner.

I tillegg finnes det konspirasjonsteorier om vaksiner og anekdotiske beretninger fra familier som snakker om vaksineskader. Som én av foreldrene vi snakket med sa: «Du kan jo finne hva du vil.»

Kan vi egentlig stole på informasjonen vi finner?

I vår studie så vi at den store forskjellen i informasjon man kan få og finne i mediene, skapte en ansvarsfølelse hos foreldre til å gjøre en jobb med enten å søke opp informasjon fra flere kilder eller å lage et filter for hvem de kan stole på. Et sånt filter kan for eksempel handle om at informasjon kommer fra en offentlig kanal, eller at forskningen bak informasjonen virker solid.

Men hvem kan man egentlig stole på når det handler om helseinformasjon?

Noen foreldre i vår studie fryktet at myndighetene kunne ha interesser de ikke opplyste om, når de ga råd om vaksiner.

Andre fryktet at forskere som forsket på vaksiner, hadde skjulte motiver når de uttaler seg i mediene.

En forelder sa for eksempel: «Forskerne trenger at forskningen deres blir sett, og avisene trenger noen gode headlines som kan gi noen klikk. [De har altså] en felles interesse i å få frem en konklusjon som i beste fall er veldig tvilsom i studien.»

Her er det altså ikke bare forskere forelderen var skeptisk til, men også journalister. Andre foreldre var bekymret for om informasjonen i avisene ble skrevet først og fremst med tanke på at det skulle være en «god historie», og at den gode historien var viktigere enn å presentere informasjon om vaksiner «riktig».

En av foreldrene i studien sa for eksempel: «Katastrofer selger alltid bedre enn solskinn.» Dette gir foreldrene enda en oppgave: De må analysere motivasjonen til dem som skriver nyhetssaker om helse.

Kompleksiteten skapt av mediene fikk noen foreldre til bare å ønske seg en enkel brosjyre som gir et klart svar. Men fordi de vet at det finnes så mye mer informasjon der ute, var det likevel vanskelig for flere av dem å stole på en slik brosjyre.

Ignorante folk som ikke følger anbefalinger?

I både forskningen og den offentlige debatten er det en tendens til å tenke dårlig om dem som ikke tar de «riktige» helsebeslutningene. Du skal ta ansvar for å ta gode og riktige beslutninger for din egen og din families helse, men vi ser ned på deg hvis du har andre oppfatninger enn oss. «Bare ta den vaksinen, da!» «Herregud, du kan da ikke finne på å sprøyte den slags inn i armen til ungen din!» «Det kan da ikke være så vanskelig å gi barna sunn mat!»

Men jo, det kan faktisk det.

Det er ikke nødvendigvis tilfellet at folk velger ikke å vaksinere barna sine fordi de er irrasjonelle eller lite opplyste. Kanskje har de tvert imot søkt svært mye informasjon på internett. Men den enorme – ofte motstridende – helseinformasjonen fra diverse kilder etterlater oss dessverre ikke alltid klokere.

Tips og påminnelser til deg som skal ta beslutninger om vaksiner:

1. Vær oppmerksom på avsenderen av informasjonen du leser. Hvis du finner informasjon på internett, så vær bevisst på hvorvidt informasjonen kommer fra en kilde du vanligvis ville stolt på.
2. Hvis du synes det blir for overveldende, dropp Google og sosiale medier og snakk med noen du stoler på. Hvis du vanligvis opplever at legen din for eksempel er kompetent til å veilede deg innen helse, så stol på at personen også kan veilede deg innen dette.
3. Husk at forskningen alltid er i utvikling, og at det vi visste i går, kanskje ikke gjelder i morgen. Det er et vilkår for å etablere viten, og vi kan ikke gjøre så mye annet enn å handle etter beste evne på et gitt tidspunkt.