Hvorfor er det få ledere på sykehjemmene?

Vil helseminister Jan Christian Vestre (bildet) rette opp i den mangelfulle ledelses- og kompetansesituasjonen? spør innleggsforfatteren. Foto: Lise Åserud, NTB

Er det noe med sykehjemmene som forsvarer lavere ledertetthet? Vi finner ikke slike grunner.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Regjeringer av ulik farge har de siste årene stilt økende bemannings- og kompetansekrav til kommunenes velferdstjenester, for eksempel til grunnskole, barnehage, allmennlegetjeneste, legevakt og barnevern. Men ikke til sykehjem.

Vi har fått en ny helse- og omsorgsminister som i sin forrige statsrådspost viste evne til både å lytte og handle. Vil Jan Christian Vestre (Ap) også rette opp i den mangelfulle ledelses- og kompetansesituasjonen som rammer sykehjemssektoren?

Ulik ledertetthet

Ledere i sykehjem spiller en nøkkelrolle som tilretteleggere for personalets kompetanseutvikling og indirekte for pasientsikkerheten. I en ny rapport fra Senter for omsorgsforskning sammenlignes ledertettheten i de største kommunale sektorene, også sykehjem.

Øverste leder i sykehjemmene har i snitt 62 medarbeidere under seg, nesten dobbelt så mange som rektorene i grunnskolen og fem ganger så mange som barnehagestyrerne.

Ved summering av alle lederne på alle nivåene i lederhierarkiene er det i snitt 24 medarbeidere pr. leder i sykehjemmene, 14 i grunnskolene og to i barnehagene. Denne betydelige sektorforskjellen handler delvis om at grunnskolene og barnehagene har langt flere fagledere uten personalansvar, for eksempel pedagogiske ledere i barnehagene.

Men også når faglederne holdes utenfor, er det flere medarbeidere pr. leder i sykehjem: 27 i sykehjem, 22 i grunnskole og 10 i barnehage.

En uunnværlig institusjon

Er det noe med sykehjemmene som forsvarer lavere ledertetthet?

Dette spørsmålet stilles i rapporten, men vi finner ikke slike grunner. Tvert imot: Sykehjem er en uunnværlig samfunnsinstitusjon når store hjelpebehov oppstår, behov de aller fleste av oss vil oppleve i siste del av livet.

Før 2005 skjedde de fleste dødsfall på sykehus, nå skjer de på sykehjem.

I tillegg til faglig ledelse sjonglerer lederne omfattende ansvar for økonomi, turnuslogistikk, mange deltidsansatte og assistenter, høyt sykefravær, mange vikarer og utfordrende rekruttering av tilstrekkelig personell og kompetanse. Dette skulle tilsi høy og ikke lav ledertetthet.

Relativt lav ledertetthet kan tyde på at sykehjemmene i mindre grad enn andre sektorer har nådd frem eller blitt prioritert når det gjelder ledelse.

Spesielt bør lederfunksjoner på faglige sider styrkes dersom sykehjemssektoren skal nærme seg ledertettheten i kommunen ellers.

Vil være tettere på de ansatte

Sykehjemslederne ønsker å bruke mer tid til å tilrettelegge for medarbeidernes læring og faglige utvikling. Slik faglig nærledelse er tilnærmet umulig med sektorens lave ledertetthet. Da prioriteres kun administrative hasteoppgaver.

Grunnskolen har fra 2009 satset på sine øverste ledere gjennom den nasjonale rektorskolen, og barnehagesektoren har sin styrerutdanning, begge i regi av Utdanningsdirektoratet.

Helsedirektoratet organiserer en nasjonal lederutdanning for mellomledere i primærhelsetjenesten. Men det finnes ikke en målrettet «skole» for øverste ledere i norske sykehjem, selv om disse har ansvar for betydelig flere ansatte enn lederne i oppvekstsektoren.

I tillegg stilles det færre krav til de andre ansattes kompetanse i sykehjemssektoren. Regjering og kommuner har i liten grad konkretisert hva som er nødvendig bemanning og kompetanse i sykehjem, slik de har gjort for andre offentlige sektorer.

Hvorfor ulikhet?

Flere ledere i det offentlige er ingen god politisk sak. Heller ikke jeg argumenterer for det. Likevel er det tydelig at sykehjemmene skiller seg ut med få ledere og få kompetansekrav til tross for krevende døgnkontinuerlige tjenester.

Hvorfor er det slik? Er sektoren så stor at selv en beskjeden styrking av personell og kompetanse blir en betydelig økonomisk investering? Har sykehjemmene vanskeligere for å nå frem med sine behov? Eller er det et uttrykk for at eldre og sykehjem prioriteres lavere av regjering og kommuner?