Hvorfor blir varsler borte på Melkøya?

Rapporter om farlige arbeidsforhold og gasshendelser på Melkøya når ikke alltid Equinors systemer, kunne VG avdekke 30. november.

VG har dokumentert 14 tilfeller av rapporter som er blitt stoppet eller forsvunnet på veien opp til Equinor.

Equinor sier de ønsker alle rapporter, og at det kun skal læres og ikke fordeles skyld.

Hvorfor forsvinner likevel rapportene?

Intervjuer med Equinor, fagforeningsledere og eksperter, årlige spørreundersøkelser og en 200-siders rapport fra Havindustritilsynet Havindustritilsynet Havindustritilsynet er en norsk myndighet som fører tilsyn med sikkerhet og arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien.peker mot et sammensatt svar, som kan oppsummeres i fire punkter:

1 Utstrakt bruk av innleide arbeidere som frykter de blir byttet ut om de sier noe

Store deler av arbeidsstyrken på Melkøya er utlendinger som er leid ut fra bemanningsbyråer.

VG har avdekket omfattende bruk av ulovlige arbeidskontrakter blant disse arbeidere. At kontraktene er ulovlige, bygger på vurderingene til flere jurister. Flere av byråene bestrider denne konklusjonen.

Advokater som har vurdert kontraktene, mener reglene i arbeidslivet settes til side og at de utenlandske arbeiderne i realiteten gjøres til løsarbeidere.

Det betyr at de enkelt kan byttes ut, og ikke har noe reelt stillingsvern i bunn.

Hvis du ikke har en sikker jobb, blir det vanskeligere å si ifra.

– Det blir en farligere arbeidsplass, sier advokat Ole Andre Oftebro i Føyen advokatfirma.

Ole André Oftebro

Arbeidsrettsadvokat.

Årlig får rundt 1.000 arbeidere og ledere spørsmål om:

• … de opplever press på å ikke rapportere skader eller hendelser fordi det kan ødelegge statistikken.
• … de synes det er ubehagelig å påpeke brudd på sikkerhetsreglene.
• … rapporter om ulykker eller farlige situasjoner ofte blir pyntet på.

Idet man beveger seg ned fra operatører som Equinor og nedover i kjeden av underleverandører, blir det vanligere at ansatte svarer ja på disse spørsmålene.

Å si seg helt eller delvis enig i at man opplever press på å ikke rapportere hendelser er dobbelt så vanlig hos underleverandører.

2 Ukultur hos underleverandører

Equinors egne granskere konkluderer i en rapport at det har vært en kultur hos Consto på Melkøya som har gjort at arbeidere har opplevd at det ikke har vært mulig å kreve at farlig arbeid stoppes.

De skriver også om manglende tillit til rapporteringssystemet blant ansatte der.

– Vi forventer at alle melder fra om forhold de opplever som utrygge, sa direktør for landannlegg Christina Dreetz i Equinor etter at granskingen var ferdig.

Og la til:

– Vi har alltid tid til å jobbe sikkert.

En del av Equinors forklaring etter ulykken var at «dette budskapet» ikke hadde «nådd helt ut».

– Noe vi tar svært alvorlig, sa Dreetz.

Denne forklaringen får samtidig kritikk for å bare fortelle halve historien.

Byggeplassen der en arbeider falt i april. Foto: Jørgen Braastad / VG

– Jeg oppfatter at de sier at vi i Equinor har god kultur, de andre har dårlig kultur, sier Irene Dahle (57).

Hun har 19 år bak seg som gransker av oljebransjen i Havindustritilsynet. I dag jobber hun for fagforeningen Safe.

Hun mener det foregår en dobbeltkommunikasjon. Og at det som foregår hos selskapene som jobber for Equinor, må forstås i lys av betingelsene Equinor stiller i sine kontrakter.

3 Å si i fra kan straffe seg

– Equinor sier det alltid er tid til å jobbe sikkerhet, samtidig som det er insentiver i kontraktene til å ikke rapportere, fordi bedriften din kan bli straffet, sier Dahle.

Hun sikter til at bonuser for selskapene som jobber for Equinor, kan henge sammen med hvordan de gjør det på sikkerhet.

En stor forskningsrapport fra 2023 siterer informanter på at «risikoen for å miste bonus virker som et insentiv for underrapportering» i oljeindustrien.

Equinor vil ikke dele detaljer om kontraktene som inngås på Melkøya, men talsperson Ellen Maria Skjelsbæk i sier:

– Ved kontraktstildeling fra Equinor er HMS et viktig kriterium, og det vil og telle med som et av flere kriterier i vurderingene om eventuell bonus.

Men hun sier det vil være uriktig å hevde at bonusutbetalinger dermed henger sammen med rapportering.

Ellen Maria Skjelsbæk

Talsperson for Equinor

– Rapportering eller mangel på rapportering er ikke grunnlag for bonus, sier Skjælsbek.

– I den ideelle verden skal det lønne seg å rapportere når det skjer noe galt. Du skal til og med bli belønnet for det og de du rapporterer om, skal bli glade, sier professor Ole Andreas Hegland Engen (60). 

Han forsker på sikkerhet i oljeindustrien.

– I den virkelige verden så er det jo klart at ofte kan rapportering straffe seg. Selv om det på papiret ikke skal det. Det fører til underrapportering, det vet vi.

Ole Andreas Hegland Engen

Forsker ved Universitetet i Stavanger.

Forskningsrapporten som kom for to år siden pekte også på at mer av den økonomiske risikoen i oljebransjen, med påfølgende arbeidspress, skyves fra operatører som Equinor og over på underleverandører.

Underleverandørene må gjøre mer, med mindre budsjetter. Og da må de jobbe stadig mer effektivt.

– Effektivitet og sikkerhet vil i mange tilfeller stå i motsetningsforhold til hverandre, sier Engen.

Equinor påpeker til VG at det i mange tilfeller ikke er Equinor selv som inngår kontrakter. I stedet er det selskapet Equinor har hyret inn som så inngår nye kontrakter med selskaper de igjen hyrer inn.

Men, påpeker professor Engen: Det er hele veien Equinor som har ansvaret for at sikkerheten ivaretas og at rapporter om farlige hendelser kommer frem.

4 Kaos utløst av mange systemer og selskaper på samme arbeidsplass

Ingen av de VG har intervjuet, beskylder Equinor for å bevisst forsøke å skjule rapporter.

– Jeg kjenner såpass mange som jobber på Equinor-siden. Dette er ærlige folk som ikke ønsker at det skal skje ulykker, sier professor Engen.

I noen tilfeller kan den enkle forklaring på hvorfor en rapport blir borte være så enkelt som rot:

På Melkøya er det et titalls underleverandører, hvor mange selskaper bruker ulike datasystemer for rapportering.

Når en rekke datamaskiner og en rekke mennesker skal snakke med hverandre, er det mye som kan gå galt uten at det er et bevisst forsøk på å skjule rapporter.

– Jeg har sjelden tro på at det er så mye vond vilje i det som foregår. Men de tekniske og menneskelige systemene er ikke alltid tilrettelagt for at man får igjennom beskjedene, sier den lokale lederen Terje Nilsen (57) i fagforeningen Styrke på Melkøya.