Hvordan oppsto covid-19-pandemien? Ingen er tjent med en overdramatisering og spekulativ fremstilling.

Ingen er tjent med en overdramatisering og spekulativ fremstilling av hvordan pandemien kan ha blitt til.

Molekylærbiolog og formidler Sigrid Bratlie har fått mye oppmerksomhet som talsperson for laboratorielekkasjeteorien. Kronikkforfatterne er kritiske til fremstillingen. Foto: Charlotte Førde Skomsøy

Hvordan covid-19-pandemien oppsto, er fremdeles et åpent spørsmål. Mens populærvitenskapen og medier kan gi dramatiske fortellinger om genetisk manipulerte virus og hemmelighold, minner vi om viktigheten av å legge vitenskap og grundig forskning til grunn for en faktabasert debatt.

Hoppet viruset naturlig fra dyr til menneske på et våtmarked med levende eksotiske dyr? Eller skyldes pandemien et uhell på et laboratorium der viruset var blitt klusset med?

Molekylærbiolog og formidler Sigrid Bratlie har fått mye oppmerksomhet som talsperson for laboratorielekkasjeteorien, med dramatiske overskrifter. Samtidig peker en rekke artikler i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter i retning av at viruset har et naturlig opphav.

Svært polarisert debatt

Det endelige svaret på covid-19-pandemiens opprinnelse har betydelige geopolitiske konsekvenser, og spørsmålet er blitt gjenstand for svært polarisert debatt. Naturlig nok har dette bidratt til et opplevd konformitetspress der både forskere og politikere har vegret seg for å snakke om mulig laboratorielekkasje.

Samtidig har særlig forskere med resultater som støtter zoonoseteorien (smitte direkte fra dyr til mennesker), opplevd grov trakassering og trusler.

Mye kunne vært gjort for å sikre bedre svar på virusets opphav, og det har vært mange hendelser som gir grunn til spekulasjoner. Men hverken vitenskapen eller publikum er tjent med en overdramatisering og spekulativ fremstilling av hvordan pandemien kan ha blitt til, slik Sigrid Bratlie fremstiller det i sin nye bok «Mysteriet i Wuhan».

Sigrid Bratlies bok «Mysteriet i Wuhan». Foto: Charlotte Førde Skomsøy

Ingen konspirasjon

Laboratorielekkasje som hypotese er i seg selv ikke kontroversielt, og påstander om at vitenskapen avfeier lab‑teorien som konspirasjonsteori, er uriktig. Smitte fra laboratorier har forekommet tidligere, og fagfolk ved Folkehelseinstituttet (FHI) har holdt denne hypotesen åpen sammen med zoonoseteorien (for eksempel intervju Aftenposten 2023).

Fagfellevurdert forskning gir imidlertid nå større støtte til et naturlig utspring i et risikabelt menneskeskapt miljø, nemlig Huanan-våtmarkedet. Og naturen har selv gang på gang vist evne til å frembringe pandemiske virus og bakterier.

Å fremstille naturlig opphav-teorien som en dekkoperasjon for global konspirasjon flytter debatten vekk fra faktabasert vitenskap til en besnærende fortelling med alvorlige beskyldninger om vitenskapelig uredelighet på spekulativt grunnlag.

NRKs anmeldelse av Bratlies bok, med overskriften «Frankensteins virus», lar leseren sitte igjen med inntrykket av at viruset faktisk ble skapt i et laboratorium. Påstander om at «covid-19‑viruset ser ut til å vere tilpassa smitte mellom menneske frå dag ein», og at «viruset kan vere genmodifisert», støttes imidlertid ikke av vitenskapelige studier.

Formidling av vitenskap er vanskelig, men viktig

Vitenskapelig metode handler om å veie ulike hypoteser mot hverandre, etterprøve dem og kunne forkaste selv sterke antagelser hvis det kommer nye bevis.

Populærvitenskap oversetter denne prosessen til et språk folk forstår, og som engasjerer. Men når formidlingen glatter over usikkerhet eller dramatiserer for å skape overskrifter, så kan forenkling nøre opp under mistillit til forskning og dermed undergrave både finansiering og mulighet til å gjennomføre viktig virusforskning. I tillegg kan det svekke samfunnets tillit til kunnskap som produseres.

I neste omgang vil dette svekke vår evne til å forebygge, oppdage, forstå og takle den neste pandemien.

Kanskje får vi aldri et endelig svar, men vi trenger forskere som tør å utforske alle spor, journalister som forstår forskjellen på skepsis og konspirasjon, ærlighet og redelighet i vitenskapelig forskning og populærvitenskapelige formidlere som vet at gode spørsmål er minst like viktige som gode svar. Det er lett å gå seg vill i egne overbevisninger, men det er vitenskapen som må vise vei.

Biosikkerhet og ansvar

Diskusjonen bør ikke stanse ved spørsmålet om virusets opprinnelse, den bør bidra til at vi er bedre forberedt på fremtiden. Enten covid-19 oppsto naturlig eller ved et laboratorieuhell, er vi nødt til å styrke virusforskning, biosikkerhet og biosikring globalt.

Virusforskning er viktig for fremtidig beredskap. Frykt, mistro og usikkerhet må ikke stå til hinder for ny, viktig kunnskap. Vi må heller ikke ignorere naturens evne til selv å frembringe smittestoffer med pandemisk potensial, og derfor må uforsvarlig dyrehold ikke få legge til rette for slik utvikling.

Vi har ingen fasit. La oss derfor behandle covid-19s opphav som hva det er: et komplekst, fortsatt uavklart spørsmål som krever data og ydmykhet, og som må behandles metodisk redelig og nøyaktig.

Slik bevarer vi både muligheten til å finne svar og tilliten og kunnskapen vi trenger når neste krise kommer. Og slik kan vi ta lærdom fra denne pandemien slik at vi ikke havner i samme situasjon igjen.

Kronikkforfatterne arbeider alle ved avdeling for virologi ved Folkehelseinstituttet. De har ansvaret for nasjonal overvåking og laboratorieanalyser av sars-cov-2-viruset. De ytrer seg på egne vegne.

Karoline Bragstad er seksjonsleder for influensa og andre luftveisvirus, seniorforsker og molekylærbiolog.

Olav Hungnes er seniorforsker og virolog, referansefunksjonsansvarlig for koronavirus med alvorlig utbruddspotensial.

Even Fossum er seniorforsker og immunolog.

Joakim Øverbø er overlege og medisinskfaglig ansvarlig for koronavirus med alvorlig utbruddspotensial.