Hvordan demme opp mot polariseringen og samtidig ta misnøyen fra store velgergrupper på alvor?

AFTENBLADET MENER: Ytre høyre – og venstres – framgang i det tyske delstatsvalget setter det politiske sentrum i en knipe. Hvordan demme opp mot polariseringen og samtidig ta misnøyen fra store velgergrupper på alvor?

Björn Höcke leder AfD i Thüringen og kunne feire valgseieren i helgen. Höcke er tidligere bøtelagt for å ha brukt en parole fra nazi-tiden. Foto: Daniel Vogl/AP/NTB

Det går et ekstra grøss gjennom Europa når høyreradikale krefter er på fremmarsj nettopp i Tyskland. Man må ikke være historiker for å kjenne gufset fra fortiden når høyreekstreme Alternative für Deutschland (AfD) blir valgvinner i delstaten Thüringen. Og samtidig blir nest største parti i Sachsen, ett fattig prosentpoeng bak det tradisjonelle konservative styringspartiet CDU.

Dette er første gang AfD blir største parti i et tysk delstatsvalg, og det skjer i det tidligere Øst-Tyskland. Men det kan skje flere steder.

I den andre enden av den politiske aksen finner vi den andre store valgvinneren: I sitt aller første valg fikk nyetablerte BSW nesten 16 prosent oppslutning i Thüringen og nesten 12 prosent i Sachsen.

BSW er et venstrepopulistisk parti som har brutt ut av Die Linke. BSW deler høyreradikale AfDs sterke skepsis til innvandring og vil ha slutt på støtten til Ukraina i forsvarskrigen mot Russland. AfD og BSW representerer hver sin ideologiske pol. Men her møtes de altså nesten – som i en hestesko.

Hvem er taperne? Partiene i regjeringskoalisjonen til forbundskansler Olaf Scholz. Han er, naturlig nok, bekymret. Det er også de andre partiene, som nå vil prøve å holde AfD borte fra makten gjennom partitaktisk samarbeid. For selv om AfD ble største parti i Thüringen, har det ikke flertall.

Strategien med å nekte å samarbeide med ytre høyre-partier, og slik holde dem borte fra makten, er ikke ukjent. Lenge var det for eksempel utenkelig for svenske partier å samarbeide med innvandringskritiske Sverigedemokraterna.

Dilemmaet for de moderate partiene i hele Europa er likevel at de er nødt til å forholde seg til store velgergrupper som tydeligvis ikke føler seg hørt og sett, og som i stedet flokker seg til ytre høyre eller ytre venstre. Polarisering, som det heter.

Hvordan skal man klare å holde disse ekstreme politiske kreftene borte fra makten, men samtidig lytte til store velgergrupper som i neste omgang kan plassere ytre høyre i posisjon gjennom legitime, demokratiske valg?

Den knipen er ikke mindre akutt etter helgens delstatsvalg i Tyskland.