Hvor mye er en nobelpris verdt?

Fordømmelsene har sittet løst denne morgenen. Politikere, eksperter og mange andre har lettet sine hjerter i redaksjonelle og sosiale medier: Pinlig, patetisk, uhørt, respektløst, absurd, meningsløst.

Jeg skal innrømme at jeg tenkte mye av det samme da jeg våknet til bildene av Donald Trump med et diplom med Nobelprismedaljen i hendene. Et uverdig lavmål, var min umiddelbare tanke.

Vi kan i hvert fall slå fast at årets fredsprisvinner ikke har lagt inn noen søknad om å bli årets norgesvenn. Men burde vi bli overrasket? Egentlig ikke.

Det første Machado gjorde da det ble kjent at hun var tildelt årets pris, var å dedisere den til Donald Trump. Det skjedde samtidig med at USA bygget opp styrker utenfor Venezuelas kyst og angrep småbåter de hevdet smuglet narkotika.

Machado ville ikke ta avstand fra dette, selv om angrepene etter gjengs vurderinger var folkerettsstridige og over 80 venezuelanere ble drept.

Prisen var kontroversiell fra første stund. Til dels på grunn av den amerikanske styrkeoppbyggingen, men også på grunn av Machados politiske ståsted. Det er sterke ideologiske skiller i latinamerikansk politikk, som ofte gjør seg gjeldende for de som uttaler seg om regionen også.

Nobelkomiteen holdt fast på at dette var en pris til demokratiforkjemperen Machado og kampen hun førte under presidentvalget i 2024, sammen med mange andre. Valget den gang vant opposisjonen etter all sannsynlighet, mot alle odds og et undertrykkende regime.

Dette regnestykket vil vært vanskelig til å få til å gå opp, også i en verden uten Donald Trump. Det er nok av isolert sett aktverdige nobelpriser som har støtt mot en brutal virkelighet, som da Etiopias statsminister Abiy Ahmed fikk prisen og startet en krig like etterpå.

Men med Donald Trump i Det hvite hus, overlever i hvert fall ingen prinsipper eller verdighet. Han drev en skamløs kampanje for å få prisen selv. Da han ikke fikk den, tok han i stedet imot en fredspris fra det internasjonale fotballforbundet FIFA. Han hadde heller ingen skrupler med å ta imot Machados pris i natt.

I mellomtiden har han også anklaget Norge for å ikke gi ham prisen, som om det var et land som delte ut prisen og ikke en komite med fem medlemmer som tok den beslutningen.

Machado tok med nattens overrekkelse smisking og underdanighet til et nytt nivå, men hun er jo på ingen måte alene. Bare se hvordan europeiske statsledere har latt seg dra med i den samme, ydmykende dansen for å holde seg inne med lederen for verdens mektigste militærmakt, inkludert vår egen statsminister.

For ikke å glemme hvordan Natos generalsekretær, Mark Rutte, kalte Trump en «streng pappa». Hans forgjenger Jens Stoltenberg pleiet også tett kontakt med Trump, uten å gå så langt som hans etterfølger.

Mange har tenkt at det er vondt, men nødvendig. Vår sikkerhet hviler på alliansen med USA, selv om det nå i lys av alt som skjer blant annet med Grønland må tenkes nytt også om dette.

Hva da med en opposisjonell politiker som har kjempet hele sitt liv for å delta i demokratiske valg, bare for å se at Trump ofret henne med et fingerknips til fordel for det sittende regimet etter at de hadde bortført hennes hovedfiende, tidligere president Nicolás Maduro? Gjør ikke også hun klokt i å ofre en pris utdelt i et land langt nord, hvis det gir henne bedre sjanse til å vende hjem med amerikansk støtte i ryggen?

Det er i hvert fall lett for oss som sitter i trygge posisjoner å innta et høyverdig moralsk standpunkt på Nobelprisens vegne. Det koster oss lite.

Når det er sagt, er det ikke tvil om at Machado med dette rammer prisens verdighet og Nobelkomiteens troverdighet. Komiteen gjorde det heller ikke lett for seg selv ved å sette opp et knallhardt forsvar i møte med kritikk av årets nobelpris.

Nobelprisen er også en del av Norges myke makt og innflytelse, og komiteen forvalter utdelingen og prisens historie på vegne av oss alle. Det forklarer mye av reaksjonene som nå kommer. Det rammer vårt selvbilde.

Et annet spørsmål er hva Machado får igjen for dette. Så langt er det svært lite. Som mange andre har fått merke før henne, er felles verdier, historie og moral underordnede størrelser i dagens USA. Nå foretrekkes rå makt og innflytelse.

I Venezuelas tilfelle betyr det at stabilitet og olje krysser foran demokrati og menneskerettigheter. Machado har til og med måttet finne seg i å bli hånet av Delcy Rodriguez. Hun var visepresident under Maduro og Trump har gitt henne makten i Venezuela på nåde. Hun sa at hvis hun skulle til Washington, skulle det være med høyt hevet hode, ikke på knærne.

I en verden der alt kan kjøpes og selges, er det ikke så rart at selv Nobelprisen må finne seg i å dras gjennom den realpolitiske søla.

Men nitrist, det er det.