Hvor er omsorgen i å jage folk bort?

DEBATT: Vi er dem, de andre ikke må leke med, vi er det dårlige selskap, synger Kim Larsen. Det gir assosiasjoner til Benken på Sandnes. Det dårlige selskap.

Hvor er omsorgen i å jage folk bort fra Benken? Foto: Magnus Kolstad

Benken skal fjernes. Det har politikerne bestemt. Den må bort. De må bort. De uartige. De rusa. De farlige. Dem som falmer politikernes glansbilde. Dem barna ikke må se eller ungdommen møte.

Solgull Klette, Høyre politiker i Sandnes, begynner sitt innlegg i Aftenbladet 25. juni med å hevde at saken først og fremst handler om mennesker. Så løfter hun pekefingeren og forsvarer vedtaket med å si: Ekte omsorg handler ikke alltid om å la alt fortsette som før. Som om vedtaket om avvikling av Benken handler om omsorg for mennesker med strevsomme liv.

Ingen omsorg i å jage folk

Klette har rett i at det handler om mennesker. Om ensomhet. Om rusavhengighet. Og utfordringer mange ikke kan forestille seg. Hun viser til København som med sine tiltak skal ha fått mindre offentlig bruk av rusmidler og bedre kontakt mellom hjelpeapparat og mennesker i rusmiljøet, men at en i København åpnet store skadereduserende brukerrom hvor stoff kan injiseres eller røykes, nevnes ikke. Ei heller at Mændenes Hjem tilbyr gratis helsehjelp for kvinner og menn, uten timeavtale eller henvisning, og at brukeren kan anonymiseres. Hun nevner heller ikke at journalsystemet er lukket og opplysninger ikke deles med andre. Tiltak som gir tillit.

Hvor er omsorgen i å jage folk bort?

Jeg og mange med meg hang på Ruten på 70-tallet. Det var biler og motorsykler. Det var dårlig vin, øl og sprit. Det var hasj. Det var sopp i parkene. En hang på Ruten i helgene. Og senere i ukedagene. Politiet var innom. Snakket med noen. De så og observerte. Utekontakten, med sin uavhengige rolle, var også der. De så oss om dagen. Gikk gatelangs om kvelden. Møtte folk. Ga trøst, støtte og rådgivning. Deres oppsøkende virksomhet var et godt forebyggende sosialt lavterskeltilbud.

Å føle seg utstøtt

Odd Langheim, Utekontaktens pioner, arbeidet for frivillighet, taushetsplikt og en uavhengig rolle. De førte ikke pasientjournal. Kontoret var Ruten. I mørke kroker. Og steder der ungdom møttes. Vi var trygge på at ingenting ble meldt videre. Det ga tillit. Men, på grunn av et kommunalt økonomisk press, ble Utekontakten nedlagt. De ansatte, som flyttet inn i ordinære helse- og omsorgstjenester, var bekymret. De kunne ikke tilby det de kunne tidligere. Tilliten var brutt.

I begynnelsen av 80-tallet ble Ruten «stengt». Folkene jaget. Resultatet ble en fordrivingseffekt og ikke en reell løsning. Historien gjentar seg. Politikerne står på sine talerstoler og snakker med fine ord i ulike vendinger, men ser de langtidskonsekvensene av det de vedtar?

FrP-politiker Pål Morgen Borgli sier i en kommentar til Leif Tore Lindøs innlegg i Aftenbladet 27. juni: Når kommunen investerer 200 millioner til en flott park for byens innbyggere, da skal ikke denne parken være et fristed for et kriminelt miljø som vokser og vokser. Det høres ut som de rusavhengige med tilhørighet på Benken åpenbart ikke er byens innbyggere. De er dem du ikke må leke med! De er det dårlige selskap. Ærlig talt. Er ikke de på Benken byens innbyggere? De uten noen annen tilhørighet – enn til gjengen på Benken. Å føle seg utstøtt, jaget og forhatt, hva fører det til annet enn hat og vondskap mot dem som jager en?

En sosial arena

Hva med å investere noen tusen på å reetablere en uavhengig utekontakt for å drive oppsøkende forebyggende arbeid blant unge? Hva med å styrke byprestene? Hva med å investere penger i skadereduserende uavhengig helsehjelp for byens mest slitne? Folkene på Benken var der først. Før innbyggernes millioner av skattekroner ble drysset over Ruten for et utvalg av byens innbyggere.

Trond Grønnestad, som tok sin PhD om Benken og byens åpne Russcene, oppdaget at Benken først og fremst var en sosial arena. Det var samhold og tilhørighet. Noe som folkene på Benken ikke opplever ellers i samfunnet. Hver og en av oss trenger å høre til. Føle oss verdsatt av noen. Forskningen til Grønnestad, kan gi politikerne en forståelse for hva Benken betyr i livene til dem som har tilhørighet der. Og om hvordan de kan tilby hjelp som ikke oppleves nedsettende.

Gode alternativ

Jeg er klar over at miljøet har hardnet til og at folk utenbys- og utenlandsfra oppsøker Benken. Dette løses ikke ved å avvikle den, heller tvert imot. Dermed bør Benken bli der den er inntil det prioriteres penger til gode skadereduserende alternativ.

En bør sikre miljøet så godt en kan med oppsøkende virksomheter som Utekontakt og Byprest, og et helsetilbud à la Danmark, for når paranoiaen jager som verst, ønske en kanskje ikke helsehjelp fra folk som har opplysnings-, melde- og journalføringsplikt. Gi folkene på Benken en smule omsorg, varme og beskyttelse mot offentlig fordømmelse. Se om igjen. Kanskje du ser din bror.