Hvor ble det av begjæret? spør anmelderen etter å ha sett «Onkel Vanja»

Nationaltheatrets største kunstnere tolker ett av verdens beste teaterstykker. Det må vel bli bra? Svaret er nei.

Trond Espen Seim i tittelrollen og Andrea Bræin Hovig som Jelena i «Onkel Vanja». Vår anmelder mener det skorter på både begjær og alvor. Foto: Erika Hebbert/Nationaltheatret

Jeg ser det stadig oftere: Norske teaterscener er redde for både store følelser og kompliserte ideer. Inderlige følelser blir tøyset vekk.

Klassikernes idémateriale får et ironisk drag. Det er i grunnen et stort paradoks. Vi lever i en tid med krig, opptøyer og økokrise. Tidens ånd er jo heller ikke særlig ironisk.