Hvis vi bremser aldringen, kan vi få flere friske år

En leges jobb er å respektere menneskeliv, pasientens autonomi og sette pasientens helse og velvære først. Aldringsforskning oppfyller dette, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB

En bedre forståelse av aldringsprosessen kan åpne nye dører til en friskere alderdom. Ikke bare for dem som er rike, men for alle.

Pål Gulbrandsen, som er professor emeritus i medisinsk kommunikasjon, skriver i sitt innlegg 11. januar at det lille forskningsområdet aldringsforskning bare har én hensikt: «At de som har makt og penger, trenger å leve evig.»

Vi er kliniske og molekylære aldringsforskere med kunnskap om og interesse for effekten av aldring på samfunnet. Vi deler Gulbrandsens bekymring for overoptimistisk formidling av forskningsresultater i vårt felt. Dette har vi skrevet og uttalt oss om i tidsskriftet Michael og i Aftenposten: Hittil har få intervensjoner vist seg å påvirke aldringsprosessen hos mennesker.

Samtidig tar vi Gulbrandsens påstand som en oppfordring til å forklare hvorfor feltet er viktig.

De viktigste mysteriene

Alder er den sterkeste risikofaktoren for de fleste tilfeller av kreft, demens og hjerte- og karsykdom. Gjennom å studere aldring i ulike arter, inkludert hos mennesker, begynner vi å få god kunnskap om biologiske prosesser som endres gjennom livsløpet.

Samtidig mangler vi fortsatt en grunnleggende vitenskapelig forståelse av hvordan aldringsprosessen driver sykdomsutvikling og hvorfor noen blir syke tidligere enn andre. Hva bestemmer hvor lenge vi lever?

For oss er disse spørsmålene de viktigste mysteriene i biologi og medisin.

Friskere alderdom for alle

I artiklene i Aftenposten og Michael, som det vises til i innlegget, argumenterer vi for at en bedre forståelse av aldringsprosessen kan åpne nye dører til en friskere alderdom. Ikke bare for dem som er rike, men for alle.

Det vil i så fall ikke være første gang gjennombrudd i mekanismeforståelse gir store helsegevinster.

På starten av 1800-tallet forsto man ikke at smittestoffer forårsaket sykdom. Altfor mange døde tidlig av smittsomme sykdommer. På midten av 1800-tallet oppdaget Louis Pasteur, gjennom forskning på mekanismer for smitte, at bakterier overføres mellom mennesker og er årsaken til en lang rekke tilsynelatende forskjellige sykdommer.

Denne innsikten åpnet dørene for vaksiner, antibiotika og bedre hygienetiltak. Forventet levealder doblet seg i de påfølgende generasjonene.

Mulighet for gjennombrudd

Pasteurs gjennombrudd førte til flere eldre mennesker og økt belastning på planeten fra mennesker. Likevel har de fleste nå en positiv holdning til det å nedkjempe infeksjoner for å redde menneskeliv.

Flere av verdens ledende universiteter har nå egne sentre for å forske på aldringsprosessen fordi de ser muligheten for viktige vitenskapelige gjennombrudd. Her har Norge gode forutsetninger om vi også velger å satse.

En leges jobb

Til slutt kan Gulbrandsens tekst tolkes som at den legger liten vekt på verdien av å være gammel, men frisk: «Hva om det betyr at enda flere gamle vil fly verden rundt for å rusle rundt i sol og varme med paraplydrinker for å kurere kjedsomhet?»

Hvis man er frisk nok til paraplydrinker et varmt sted, har man god livskvalitet enten man er 60 eller 90.

En leges jobb er å respektere menneskeliv, pasientens autonomi og sette pasientens helse og velvære først. Aldringsforskning oppfyller dette.