Hvis sykkelen er så bra, hvorfor så mye tvang?

DEBATT: Det er fornøyelig at Anne Kristoff er usikker på om mine poenger er ment ironisk, mens hun muligens med vilje misforstår innholdet i teksten.

Jeg har aldri påstått at en lastesykkel forurenser like mye som en lastebil; jeg har påpekt det kjedelige faktum at den også forurenser.

Den autoritære sykkel-lobbyen

Det finnes ingen «miljø-frikort» i fysikkens lover, uansett hvor mange grønne klistremerker man klistrer på ramma. Mens bilbransjen har strenge, lovpålagte systemer for gjenvinning av batterier og dekk, flyter sykkelmarkedet over av lavkvalitetskomponenter som i stor grad ender som restavfall. Å late som om sykkelen er en del av en «sirkulær økonomi» bare fordi den er liten, er rett og slett faktuelt feil – uansett hvor mye man forsøker å sykle bort fra poenget.

Det mest avslørende i Kristoffs innlegg er likevel innrømmelsen av at folk er «faktisk tvunget til å sykle» på grunn av manglende parkering og politiske vedtak. Her ser vi den autoritære kjernen i sykkel-lobbyen: Man klarer ikke å selge inn sykkelen som et overlegent produkt i et fritt marked, så man tyr til politisk tvang ved å strupe alternativene.

Enda sunnere å jogge

Å kalle dette «fremtidsrettet» er en hån. Hvis helsegevinst er det eneste som teller, hvorfor stopper vi ved sykkelen? Det er enda sunnere å jogge, men vi bygger ikke inngjerdede løpebaner til milliarder langs E39 av den grunn. Å hevde at bilistene får «bedre plass» når man samtidig sager av kjørefelt for å bygge sykkelfelt, er som å amputere beina på en person og gratulere ham med at han endelig har fått bedre plass i buksene.

Kristoff hevder videre at sykkel-lobbyen ikke har noe med de absurde parkeringskravene ved Ikea å gjøre. Vi vet jo at det er «politiske bestemmelser», men hvem er det som har drevet nådeløs lobbyvirksomhet for å fjerne parkeringsplasser og tvinge fram sykkelandeler i hver eneste reguleringsplan de siste ti årene? Hvis sykkelentusiastene er så uskyldige, hvorfor forsvarer de da beslutningen med en lidenskap som grenser til det religiøse?

Våre faktiske behov

Hvis sykkelen er så fantastisk, selg den inn på egne premisser. Slutt å tvinge folk til å bruke den ved å fjerne parkeringsplasser. Vi krever en byplanlegging basert på menneskers faktiske behov og vårt faktiske klima (hint: det regner horisontalt), ikke på sykkel-lobbyens meteorologiske fantasier. Det er flott at Kristoff koser seg i den «friske luften», men hun kan ikke forvente at resten av byen skal subsidiere hennes luksushobby mens logistikken kollapser rundt henne.