Hverdagen kollapset: – Jeg kjenner på et svik

Da Israel startet sin krigføring mot Hamas etter angrepet 7. oktober, sluttet Sara Mreihil å fungere normalt i hverdagen. 

– Jeg satt kun på telefonen og stirret på nyheter. Og hvis jeg ikke så ferdig alle videoer og delte på sosiale medier fikk jeg skyldfølelse.

Hun er født og oppvokst i Norge, med en palestinsk pappa og en mamma som er bosnier og kroater. 

22-åringen studerer Midtøsten- og Nord-Afrika-studier på Universitetet i Oslo. Å se på innhold fra krigen ble så altoppslukende for henne at hun prioriterte det foran studiet. Det ble umulig å sette Gaza på pause.

Etter hvert ble det en stor mental belastning.

Før den pågående krigen mellom Israel og Hamas startet i 2023, hadde ikke Sara Mreihil tenkt så veldig mye på sitt etniske opphav.

– Jeg har alltid vært stolt av at jeg er palestiner, men jeg har aldri stilt noe krav til mine venner om at de skal sette seg veldig inn i konflikten.

Det forandret seg i oktober. 

– Det ble viktig for meg at de kan nok om saken til å tørre å oppfordre til en samtale rundt dette.

Føler seg mindre verdt

Selv om Mreihil har følt på sterk støtte fra den norske befolkningen til det palestinske folket, har hun opplevd det motsatte fra norske myndigheter. 

– Jeg ser forskjellen på hvordan myndighetene legger til rette for ukrainske flyktninger i forhold til palestinske. Det å hente palestinske flyktninger har vært en så utrolig kontroversiell sak, og det burde det ikke være.

Dette har gjort at Mreihil føler seg mindre verdt som menneske i Norge, fordi hun er palestinsk. 

– Jeg kjenner på et svik. 

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Maria Varteressian, sier til TV 2 at regjeringen arbeider for å motvirke oppfattelsen av doble standarder. 

– Norge har sagt tydelig at Israels voldsomme maktbruk i Gaza ikke skiller godt nok mellom sivile og stridende, og representerer klare brudd på humanitærretten.

På spørsmål om å evakuere palestinske flyktninger fra Gaza, sier Varteressian at de ikke har noen nye oppdateringer.

– Det er mange praktiske og sikkerhetsrelaterte spørsmål vi må finne svar på før den faktiske evakueringen kan starte. Det arbeides ut fra at pasientene vil kunne ta med seg ledsager. Dette er særlig aktuelt for barn og unge.

HAR ØKT STØTTEN: Utenriksdepartementet sier til TV 2 at de prøver å hjelpe sivilbefolkningen. Foto: Espen Sturlason

Hun sier at de deler Mreihils sorg og sinne over at krigen har pågått i ti måneder, og omtaler Norge som en sterk støttespiller for Palestina og tostatsløsningen. 

– I mai anerkjente vi Palestina som stat. Det gjorde vi fordi ville vise at vi mener alvor når vi sier at tostatsløsningen er den beste politiske løsningen på konflikten og for å støtte moderate krefter på begge sider som ønsker politisk løsninger. 

Pappa dro til Gaza

Sara Mreihils norsk-palestinske far er barnelege. En kveld i april fortalte han henne at han skulle reise inn i krigsområdet. Den humanitære organisasjonen NORWAC hadde ringt. Han hadde fått godkjent søknaden om å reise til Gazastripen for å jobbe. 

– Jeg tenkte at nå fikk han endelig mulighet til å hjelpe sitt folk. 

I GAZA: Saras far, barnelege Khalaf Mreihil (fra venstre), operasjonssykepleier Hilde Vollan, teamleder Thor-Erling Engemyr, anestesilege Einar Gunnarson og anestesilege Mohammad Hassan Abou Arab. Foto: Norwac

Mens han var der, startet bakkeinvasjonen av Rafah. 

– Det var litt krise, for de visste ikke hvor de skulle komme seg ut.

Oppholdet ble lenger enn planlagt, men etter cirka en måned kom han seg trygt hjem til Norge igjen. Datteren kjente på en enorm stolthet. 

– Pappa er en stor superhelt.

HYPPIG KONTAKT: Da faren til Sara var på jobb på Gaza, sendte han jevnlige oppdateringer hjem for å trygge familien. Foto: Privat

Fikk viktig råd

Etter måneder med krig, forstod Sara Mreihil at hun var nødt til å ta grep. Nyheter og bilder fra Gaza hadde tatt over livet hennes. Det ville ikke hjelpe noen dersom hun ble helt utbrent. 

– Det hjalp å høre fra folk som er like berørte av saken at det er lov å ta noen pauser og ikke møte opp på alle markeringer. Da skjønte jeg at jeg ikke er et dårlig menneske om jeg er ute med venner eller tar meg en ferie. 

Nå, ti måneder inn i krigen på Gaza, føler hun at den palestinske identiteten hennes er sterkere enn noen gang tidligere. 

– Jeg har lyst å skrike høyere og høyere at jeg er palestiner!

LETTET: Saras mentale helse bedret seg etter hun forstod at hun har lov til å ta noen pauser fra å se på videoer fra krigen. Foto: Privat

Håpet hennes er at den norske regjeringen skal gjøre mer for den palestinske befolkningen. 

– Hele Norges befolkning viser støtte til vår kamp, men regjeringen gjør ikke tiltak som reflekterer dette. Hvorfor er det et så stort gap mellom hva det norske folk vil og hva regjeringen gjør? 

Arbeider for våpenhvile

Utenriksdepartementet sier til TV 2 at de prøver å hjelpe sivilbefolkningen. Norge har økt støtten til Palestina og til FNs organisasjon for palestinske flyktninger UNRWA. 

– Inntil krigen er over skal vi fortsette arbeidet for en våpenhvile, for at gislene løslates og for at det kommer nok livsviktige varer inn til befolkningen i Gaza, lover statssekretær Varteressian.

Sara Mreihil har nå valgt å fokusere på det positive, som den enorme støtten hun har følt på ved at folk deler innhold på sosiale medier og stiller opp i demonstrasjoner. 

– Denne krigen har også vært med på å åpne øynene til folk om hva som foregår i for eksempel Sudan, Jemen og Kongo. De også kjenner at de er mindre verdt basert på etnisitet og hudfarge.