Hvem vil han peke på?

7. juli gikk franske velgere til stemmeurnene, men landet har fortsatt ingen ny regjering på plass.

President Emmanuel Macron skal peke på en statsministerkandidat han mener har mulighet til å få flertall bak seg i nasjonalforsamlingen.

Til tross for en lang rekke møter og konsultasjoner, ser det fortsatt fastlåst ut.

Hvorfor tar dette så lang tid?

Etter nederlaget i EU-parlamentsvalget i juni, skrev Macron ut nyvalg for å «klargjøre» den politiske situasjonen i landet.

Resultatet ble imidlertid ikke særlig klargjørende. Ingen partigruppe har flertall i nasjonalforsamlingen.

Ettersom det franske politiske systemet ikke har særlig tradisjon for brede koalisjonsregjeringer, finnes det heller ingen etablert formel for hvordan regjeringskonsultasjonene skal finne sted.

Emmanuel Macron har tatt imot en lang rekke mennesker i presidentpalasset de siste to ukene, uten at han har bestemt seg for en kandidat.

Hvem er det Macron snakker med for å finne ut av dette?

I første omgang var det partiledere og representanter for valgalliansene som møtte opp hos Macron. Deretter inviterte han både ekspresidenter, høytstående byråkrater og tidligere ministre.

Listen var så lang at en tidligere rådgiver for tidligere president François Hollande spådde at tiden var inne til å gå virkelig bredt ut:

Han mente det nå lå an til at både tidligere vinnere av Tour de France og Frankrikes svar på Oscar, Cæsar-premien, snart ville få sjansen til å stikke innom presidenten og lufte ideer om hvem som bør bli statsminister.

Kan Frankrike få en sykkelproff som statsminister?

Det var nok en spøk.

Det var en bred venstrekoalisjon som fikk flest plasser i nasjonalforsamlingen. Så hvorfor peker ikke president Macron på denne koalisjonens kandidat?

Det er avgjørende å finne ut hvilken kandidat som har mulighet til å danne en regjering som ikke umiddelbart vil bli felt.

President Macrons vurdering etter de første samtalene med partiledere, er at en slik venstreregjering ikke vil overleve lenge nok til å begynne arbeidet.

Stemmer ikke det, da?

Det kan godt hende. Kritikerne mener likevel at Macron overskrider sitt mandat her. De hevder det ikke er opp til Macron å forhåndsfelle regjeringer på denne måten.

Hvem er favorittene til å få jobben som statsminister?

Da uken begynte, var det sosialistparti-avhopperen Bernard Cazeneuve som ble hyppigst nevnt. Så dukket den ikke særlig kjente og mindre partipolitisk markante Thierry Beaudet opp på listen.

Deretter falt hypotesen om en slik «teknokratisk» variant, tilsynelatende i alle fall.

Nå var det en ringrev fra høyresiden, Xavier Bertrand, som var favoritt. Men alle er avhengige av at et stort nok antall representanter ikke stemmer for mistillitsforslag.

Venstrealliansen synes foreløpig å ville blokkere alle alternativer som ikke springer ut av deres forholdsvis suksessfulle valgallianse.

Ytre høyre har uttalt at de foretrekker en mer teknokratisk, så fremt det ikke er en kandidat som har åpenbare fordommer mot Le Pens parti. Så langt har ingen kandidat tilfredsstilt dem.

Er det noen partier som tjener på dette kaoset?

Det er ikke så godt å si. En hypotese er at det vil være bra for ytre høyre-partiet Nasjonal Samling hvis den kommende regjeringen blir en bred samlingsregjering der Le Pens parti ikke deltar.

Slik kan de sitte på utsiden og peke på hvordan eliten rotter seg sammen, og på sikt framstå som et folkelig alternativ.

Italias president Giorgia Melonis vei til makten fulgte omtrent en slik oppskrift.

Finnes det noen tidsfrist her?

Franske velgere er ikke vant til å vente så lenge på en regjering.

Ifølge den franske konstitusjonen må årets budsjett vedtas innen den første tirsdagen i oktober, så det ville ikke være dumt å ha en regjering på plass før det.