Hvem tar egentlig ansvar?

Pasientene har krav på trygghet, kvalitet og en helsetjeneste som setter dem først. Når det svikter, må det få konsekvenser – ikke forklaringer.

Men det er nettopp det som ikke skjer.

For alvorlige feil fortsetter å skje, vi husker alle sykehuset i Flekkefjord. Nå opplever vi at alvorlige feil også gjøres ved sykehuset i Arendal.

Som innbygger sitter jeg med en følelse av at toppledelsen ikke stilles til ansvar, og jeg spør meg: Hvor er lederskapet?

Å lede i helsevesenet handler ikke om status eller kontroll.

Det handler om å stå opp når det gjelder.

Om å ta ansvar også når det er ubehagelig.

Å vite at lojaliteten først og fremst ligger hos pasientene og de ansatte som står i førstelinjen hver dag.

I stedet ser vi en direktør og en toppledergruppe som snakker om forbedring, men som ikke leverer faktiske endring. Som snakker om læring, men som gjentar sine feil. Og som sjelden, om noensinne, selv behøver å stå til ansvar.

Så jeg undrer: Når er nok nok?

Når stiller dere dere selv det ærlige spørsmålet – leverer vi faktisk på det oppdraget vi har fått?

Hvis ikke: Hvorfor blir dere sittende?

Dette handler om en hel ledelse. En kultur. Et system som ikke virker som det skal.

Å gå av er ikke å svikte. Det er å ta ansvar når andre ikke lenger kan stole på at du gjør jobben.

For dette handler ikke om dere.

Det handler om pasientene.

Og de fortjener bedre.