Hvem som får flest barn er i endring – det får konsekvenser

I alle år har menn vært mer reproduktive enn kvinner.

Nå viser imidlertid forskning for første gang at dette er i endring – både globalt og i Norge.

– Menn får færre barn enn kvinner. Det startet i 2024, og det vil trolig være slik i hvert fall ut dette århundret, sier forsker Vegard Skirbekk ved Folkehelseinstituttet (FHI). 

FHI: Vegard Skirbekk er forskningsleder for Senter for fruktbarhet og helse ved FHI. Foto: Privat

Skirbekk er en av forskerne som står bak den internasjonale studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet PNAS.

De har hentet inn data fra alle verdens land, og trenden er gjennomgående. 

– Det er en ny situasjon i verden. Vi må anerkjenne at dette er et utfordrende problem, og fokusere mer på det, sier Skirbekk.

– Mye høyere andel

Årsaken er enkel, sier Skirbekk:

– Det er flere menn i reproduktiv alder enn det er kvinner. Sånn har det ikke vært tidligere, forklarer Skirbekk. 

Det er flere årsaker til at det er slik.

For det første fødes det langt flere menn enn kvinner.

I tillegg ser man at menn, som alltid har hatt lavere overlevelse enn kvinner, nå lever lenger. Så akkurat det er positivt, understreker Skirbekk. 

I Norge skyldes den høye andelen også til dels migrasjon: Det er langt flere menn enn kvinner som migrerer til Norge. 

– Men selv uten migrasjon ville det definitivt vært en mye høyere andel menn enn kvinner i reproduktiv alder.

Og dette kan ha konsekvenser.

– Å være alene er en utfordring. 

Flere faktorer

– Det som kanskje er mest utfordrende er at mange menn aldri vil få seg en partner. De vil aldri få seg barn. Det kan være et stort frustrasjonsmoment og skape nedsatt livskvalitet, sier Skirbekk.

Å være ufrivillig barnløs er også knytte til flere helserisikofaktorer, som høyt alkoholinntak, røyking, bruk av rusmidler, lite fysisk aktivitet og lite sosial aktivitet, forklarer han.

KONSEKVENSER: Ufrivillig barnløshet har en rekke negative konsekvenser. Foto: Adobe Stock

Helsekonsekvensene av å ikke få barn, er minst like store for menn som for kvinner. Om ikke mer. 

– Menn er ofte dårligere på å håndtere et liv uten familie, enn kvinner. 

Så hva kan man gjøre med dette? 

– Glemmer ofte faren

For det første er det viktig å løfte debatten, ifølge Skirbekk.

– Dette ignoreres ofte, og det er generelt trist for forskningen, men også for politikk og samfunnsutvikling fordi menn gir litt mindre lyd fra seg.

Det må også forskes mer på fruktbarhet i forbindelse med menn. I dag utelater de aller fleste datasett fedre og ikke-fedre. 

– Vi glemmer ofte faren. 

TILTAK: – Mange tiltak som kanskje appellerer til mange kvinner, vil fungere dårligere for menn, sier Vegard Skirbekk. Foto: Jenny Eidesvik / TV 2

Men det kan også være endringer i samfunnet som kan gjøre situasjonen bedre for menn som ikke får barn. 

For kanskje finnes det alternativer til familier, som kan gjøre at menn opprettholder en sosial funksjon, understreker forskere. 

– Her er det alle mulige diskusjoner fra AI-baserte venner til ulike typer terapiformer, måter å engasjere de på. Kanskje man kan ha en større bevissthet rundt det, så man ikke er avhengig av andre for å ha et sunt liv. 

På globalt nivå anbefaler forskerne å styrke kvinners stilling i samfunnet for å motvirke kjønnsselektive aborter. 

I tillegg mener de at det må satses på utdanning og arbeidsplasser som gir barnløse og enslige menn en stabil yrkeskarriere, og dermed gjør dem mindre sårbare for organisert kriminalitet.

– Det er ingen fasitsvar, men definitivt noe man vil fokusere mye mer på og som jeg håper også når politikkverden i større grad, fastslår han.