Hvem skal vinne for Jonas?

1 week ago 7

I seg selv er det ingen stor nyhet at politikere sier nei til stortingsplass. Det er sunt med utskiftninger, og for det politiske systemet er det et større problem at folk klamrer seg til taburettene enn at det kommer nye til.

Men akkurat nå er skjer det ting i Arbeiderpartiet som burde uroe alle sosialdemokrater, ikke minst mannen som forsøker å styre det hele – statsminister Jonas Gahr Støre.

Ikke bare går det særs tregt med velgermobiliseringen. Ap har i realiteten gått ned på målingene etter sommeren.

Verken den mer næringslivsvennlige «høyredreiningen» i partiets politiske kommunikasjon, eller at de verste dyrtidsscenarioene virker å være på hell, ser ut til å hjelpe partiet.

Midt i dette sier den ene profilerte politikeren etter den andre nei takk til å stå på stortingslistene inn mot valget i september neste år.

Det mest spektakulære neiet kom sist uke – fra partiets nyutsprungne rose, kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Stadig flere synes å mene at hun må inn i Ap-ledelsen ved neste rokering. Deriblant Støre, sies det, som har latt seg imponere av Nessa Nordtuns politiske teft og kommunikative evner.

Men på Stortinget vil hun altså ikke.

Dermed er hun ikke aktuell for å bli ny partileder når Støre mest trolig trer av i løpet av neste stortingsperiode.

Det er godt nytt for de som mener at arbeidsminister Tonje Brenna bør være partiets kommende frontfigur. Også de som ser på helseminister Jan Christian Vestre – Brennas nestlederkollega – som Aps redningsmann, ser nå en mulighet.

Han er nå på vei inn på Oslo-listen, trolig på den ettertraktede tredjeplassen. Og det selv om den verbale supersprinteren Vestre bedyrer at han har null interesse for maktspill og posisjonering.

Det spørs om Oslo-partiets leder Frode Jacobsen (eller noen andre, for den del) er enig i det. Han ønsker også gjenvalg, men sliter med å profilere seg som politiker på Stortinget.

Også i Aps svar på den polske riksdagen, Trøndelag, går det skeis for Støres ambisjon om å bygge et fornyet og slagkraftig lag.

Da hun i fjor høst ble utnevnt som digitaliseringsminister, ble Karianne Tung løftet frem som den nye vinen i det som en gang var Aps kanskje fremste utstillingsvindu.

Nå sier hun nei takk til stortingsplass gjennom et oppsiktsvekkende krast og åpent intervju i Adresseavisen, og er i praksis på vei ut av norsk toppolitikk hvis det blir regjeringsskifte neste høst.

Også nord i fylket, i valgkretsen Nord-Trøndelag, kan den tidligere forgrunnsskikkelsen snart være ute.

Flere store lokallag har vraket tidligere helseminister Ingvild Kjerkol i sine innspill til nominasjonskomiteen, og det selv om hun har meldt seg særdeles klar til dyst til nye fire år.

Ingenting er avgjort, verken i sør eller i nord. Men mye ligger til rette for at Trond Giske kan fronte de trønderske stormtroppene i valget. Ham er det mye å si om, men mer enn å være den nye vinen, er han det gamle ølet.

Og nevnte Karianne Tung står neppe fremst i heiagjengen hans.

I Oslo kjemper dessuten sterke krefter for at Giskes nemesis Hadia Tajik skal få prominent plass (begrepet «sikker plass» tør man nesten ikke lenger å bruke i Ap) på stortingslisten.

Hun trakk seg fra prosessen i Rogaland, muligens i frykt for å tape for nettopp Kari Nessa Nordtun. Men nå er det lagt et løp om å få henne inn fra Oslo i stedet.

Det har også vært snakk om at hun bør bli partiets nye byrådslederkandidat.

Hvis hun bestemmer seg for å si ja – noe alle i Ap tror, ikke minst i Oslo – kan hun ende i kampvotering mot stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam, som trolig ikke har til hensikt å bøye av for et eventuelt comeback for Tajik på Oslo-benken.

To ferske ut, og to slitere inn, med andre ord, og man kan spørre: Hva er det egentlig som skjer med Jonas Gahr Støres arbeiderparti? Er det de gamle maktkampene som skremmer folk fra å stille?

Eller for å spørre annerledes: Har Stortinget mistet noe av tiltrekningskraften sin for ambisiøse og karrierebevisste politikere som til enhver tid har «tilbud» om andre, mer lukrative jobber? Er det å binde seg til fire år for mye å kreve?

I så fall begynner det å ligne et demokratisk problem.

Uansett er Arbeiderpartiet fortsatt i krise. Og det på Jonas Gahr Støres nå tiårige vakt.

Men som statsministeren nylig sa til NRK, med henvisning til skogsdikteren Hans Børli: «Dypt i den signede stillhet hører jeg livshjertet slå.»

Det står altså liv der inne fortsatt.

Les også: Støre besøker Kina: – Vi må bare ikke være naive

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article