Hvem har «rett» til å tale som jøde i offentligheten?

Vi var to jøder som talte på Eidsvolls plass under Antirasistisk senters markering 9. november i Oslo, skriver Yonatan Shapira sammen med flere innleggsforfattere. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Krystallnatt-markeringen burde vært et sted hvor vi minnes ofrene for nazismen – samtidig som vi erkjenner at rasisme, undertrykking og folkemord fortsatt rammer mennesker i dag.

Det Mosaiske Trossamfunn (DMT) og Det jødiske samfunn i Trondheim (DJST) har gått hardt ut og beskyldt Krystallnatt-markeringen i år for å være en arena for jødefiendtlighet og Israel-hat. De hevder at markeringen i regi av Antrasistisk senter fikk et «politisk preg», blant annet gjennom valg av samarbeidspartnere med «sterkt venstreradikale standpunkter». De hevder også at Antirasistisk Senter har «valgt å ta en veldig antisemittisk linje».

I stedet for å bidra til en samlende minnedag har DMT og DJST med disse reaksjonære utsagnene brukt sin autoritet som religiøs og symbolsk representant for jøder i Norge til å spre mistillit og splittelse.

Resultatet er at minnet om Krystallnatten blir instrumentalisert – ironisk nok på samme måte som de selv hevder at arrangørene gjør. Det skjer i en politisk strid om Israel-støtte og om hvem som har «rett» til å tale som jøde i offentligheten.

NRK var der, men sendte ingenting

Vi var to jøder som talte på Eidsvolls plass under Antirasistisk senters markering 9. november. NRK var til stede. Da saken ble sendt på Søndagsrevyen senere den kvelden, gjenga de ikke én taler – eller utdrag fra det som ble sagt – fra de to jødiske representantene. Heller ikke Lill Fanny Sæther, også med jødisk bakgrunn, ble gjengitt. Denne utelatelsen er ikke unik i mediedekningen siden søndag.

Det handler ikke om oss personlig, men den typen marginalisering er ødeleggende for et større jødisk fellesskap i Norge. Jødisk erfaring er mangfoldig. Den er ikke én stemme, én politikk, én lojalitet. At vi støtter menneskerettigheter for palestinere, eller mener at kritikken av sionisme er legitimt, og at Israel må stilles til ansvar for sine krigsforbrytelser, gjør oss ikke mindre jødiske. Det gjør oss ansvarlige og historisk bevisste.

Ulsteins utspill

KrF-leder Dag Inge Ulstein hevder søndag i Aftenposten at statsministeren «svikter norske jøder» fordi han deltar på markeringen. Ulsteins forsøk på å gjøre vårt mangfoldige samfunn til en endimensjonal blokk er svært problematisk, og å bruke denne historiske tragedien som politisk mynt er å vanære minnet.

Når flere medier gjengir påstandene uten å stille spørsmål ved hvem som egentlig politiserer, svikter journalistikken sitt viktigste oppdrag – ikke bare å videreformidle, men å undersøke.

Også Israels utenriksdepartement kastet seg på. På plattformen X skrev de:
«Den norske statsministeren Jonas Gahr Støre setter nye rekorder for moralsk fordervelse, Israel-fiendtlighet og antisemittisme. Han valgte å delta i en markering som snudde markeringen av Krystallnatten, mord og forfølgelse av jøder, til et våpen mot den jødiske stat, israelere og jøder.»

Blander sammen jødedom og Israel

Dette nedrige og urimelige angrepet viser at jødedom og staten Israel blandes når det er passende for israelske argumenter. Det viser samtidig hvor langt denne fortellingen har spredt seg: fra norske trossamfunn til internasjonal politikk. Det er selve minnet om Krystallnatten som nå brukes som politisk skyts.

Det er ikke arrangørene av årets offentlige markering i Oslo som har forvandlet Krystallnatten til en politisk kamparena. Det er de som har valgt å definere jødisk trygghet i Norge ut fra lojalitet til staten Israel. Det er en farlig og snever forståelse av hva det vil si å være jødisk.

Markeringen sist søndag burde vært et sted hvor vi minnes ofrene for nazismen, samtidig som vi løfter blikket og erkjenner at rasisme, undertrykking og folkemord fortsatt rammer mennesker i dag. Det burde være mulig å stå sammen mot antisemittisme uten å kreve politisk ensretting. Minnemarkeringen burde tilhøre alle som kjemper mot hat og vold mot alle utsatte.