Hvalskammen

Jeg er i lokalene til Lofothval i Svolvær. Det er en av de to største hvalprodusentene i landet.

Hvalfangst er norsk tradisjon.

Den er viktig for Lofoten og for norsk kystkultur. Næringen har eksistert i hundrevis av år.

Nå er den i ferd med å dø ut.

Det var tillatt å jakte på 1157 vågehval i 2024. Bare 415 dyr ble jaktet. Det er det laveste antall siden 1996.

Det lukter stramt av rått kjøtt.

Gigantiske stykker av det dypt burgunderrøde hvalkjøttet ligger på ulike bearbeidingsstasjoner.

Rundt bordene står fiskeriarbeidere i beskyttelsesklær. De er utlendinger fra Øst-Europa.

De fleste av dem er i Norge fra januar til utpå høsten. Først jobber de med skrei i Henningsvær, fra april er det sesong for hvalfangst, og på høsten blir det noen ganger krabbefiske.

«Jeg tjener mer penger på kortere tid i Norge sammenlignet med Polen», blir jeg fortalt av Patrycja Grochulska (30).

Hun er her sammen med kjæresten Patryk, han står ved stasjonen for vakuumpakking med maskindeler i hånden.

De leier leilighet i Svolvær, hun foretrekker å være i Lofoten deler av året, fremfor å bruke universitetsgraden i markedsføring i Polen.

Det er høy aktivitet i lokalene. Noen dager i forveien tok eier Rune Frøvik imot hvalkjøtt rett fra båten. Den la til kai et par skritt utenfor ytterveggen.

Han plukker en vakuumpakket serveringsstykke av hvalbiff fra en av de hvite plastbakkene og viser den frem.

Han er stolt – av arbeidet, og av tradisjonen.

Jeg har aldri sett fersk hvalkjøtt. Det ligner på eksklusiv, mør biff.

Det smaker også som biff. Med en vag ettersmak av fisk.

Det finner jeg ut senere denne dagen. Da jeg får servert hvalbiff stekt et par minutter på hver side.

Jeg har hørt at hval pleide å smake tran i gamle dager. Men det gjør den ikke nå lenger.

Det skyldes bedre fangst- og bearbeidingsmetoder, og at det bare er det fineste kjøttet som selges.

PROTEINER: Hvalkjøtt er svært næringsrikt og hvalfangstnæringen selv mener den er viktig for norsk matsikkerhet. Dyrevernsorganisasjonen NOAH har gjort en undersøkelse som viser at norsk hvalkjøtt inneholder miljøgiften PFAS. PFAS finnes overalt, også i drikkevannet over hele Norge, skriver Mattilsynet. Foto: Shazia Majid / VG

Likevel spiser nordmenn forsvinnende lite av det. Verden enda mindre.

Hvalfangstnæringen mener norske myndigheter har noe av skylden.

De gjør lite for å hjelpe næringen.

Årsak: I 1982 ble det innført et midlertidig internasjonalt forbud mot kommersiell hvalfangst.

Begrunnelsen var å regulere fangst etter massiv overfangst i tiårene før.

Forbudet gjelder fortsatt.

Nå handler det mer om dyrevelferd og miljøvern. Hvaler sies å være sosiale dyr med intelligens, og jakten på disse blir ansett som etisk uakseptabel.

Derfor har 180 land i verden innført importforbud mot hvalkjøtt.

Foto: Shazia Majid / VG

Det er også delte meninger om oppdrettslaks.

Rapport fra Havforskningsinstituttet viser at oppdrettslaks medfører betydelig risiko for villfisken, for økosystemer og for fiskevelferd.

Men der oppdrettslaks fremmes på alle tenkelige måter, blir hvalen gjemt bort.

Det står ikke et ord om hval på Norges sjømatråds hjemmeside, seafood.no. Verdens vindu inn mot norsk sjømat.

Det er ikke en eneste hval-oppskrift å oppdrive på de statlige markedsføringssidene for norsk sjømat, fiskesprell.no og godfisk.no.

Hval er ikke fisk, men det er sjømat.

Likevel er det null statsfinansiert reklame for hval. Ikke i Norge, ikke overfor land som Japan. Det største potensielle markedet for norsk hval.

Tidligere fiskeriminister Bjørnar Skjæran forklarte hvorfor under en stortingshøring om endringer i fiskeeksportloven i 2023:

«Selv om det nå er ro rundt norsk hvalfangst, vil det fremdeles være risiko for sjømateksporten, og for Norges omdømme for øvrig (...)», uttalte han.

Den gang ville både Rødt og Høyre at hval skulle likebehandles og komme inn under Norges sjømatråd.

Det har ikke skjedd.

Resultatet er at hvalfangstnæringen er i ferd, med å lide en stille død.

Mens eksport av laks genererte 123 milliarder kroner i 2024.

KJEMPER FOR HVALFANGST: Rune Frøvik driver Lofothval, en av de største aktørene i næringen. Her står han på bryggen hvor hvalbåten legger til kai utenfor fabrikken hans. I bakgrunnen Svolvær og fjellet Fløyen. Foto: Shazia Majid / VG

Rune Frøvik fra Lofothval er oppgitt.

«Myndighetene holder oss nede på ulike måter», sier han.

Det han ønsker fra norske myndigheter er nettopp likebehandling, at de får samme institusjonelle rammer som annen sjømat.

Han vil ha drahjelp i salg av ferskt hvalkjøtt til Japan.

Det er ikke for mye forlangt.

Når myndighetene først har valgt å tillate fangst av vågehval, så får de stå for det. Det er urimelig å behandle næringen så stemoderlig.

Og er det hold i påstanden om at utlendinger vil slutte å kjøpe oppdrettslaksen om Norge har hvalkjøtt i porteføljen?

Men et viktigere spørsmål er om slaget allerede er tapt?

Hvalkjøtt har gått fra å være helt sentralt i fiskerinasjonen Norge, til å bli et nisjeprodukt.

Noe svært få nordmenn spiser regelmessig.

Bør vi spise mer av det? Ja.

Hvis man ønsker å holde den norske tradisjonen og kystkulturen i hevd. Eller om man er opptatt av kortreist og næringsrik mat.

Nei, om man setter dyrevelferd og miljøvern først.

Men da bør man også unngå oppdrettslaks. Eller snarere, alle typer kjøtt.

Ellers blir det inkonsekvent. Om man er den norske stat, eller en helt vanlig nordmann.

Foto: Shazia Majid / VG

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.