.png)
7 hours ago
7
GJESTEKOMMENTAR: Før vi kutter mattekrav, flytter eksamener, forbyr mobiler og russegensere må vi snakke om hva skolen skal være, hva man skal lære på skolen, og hvorfor.
Foto: Lise Åserud / NTBNatasja Askelund
Publisert: Publisert:
For mindre enn 20 minutter siden
Mye har gått galt i norsk skole. Norske elever presterer dårlig på Pisa-tester og sakker akterut i forhold til elever i andre land. De slår både medelever og lærere – men ingen vil snart bli lærere heller, for den saks skyld – de mangler leseferdigheter, de kjeder seg, de er skolevegrere, de skulker og mobber, og svaret på det hele har Kari Nessa Nordtun. Siden hun ble utdanningsminister, har hun foreslått å forby mobil, flytte eksamen, forby russegensere, få mer praktiske fag, mindre testing, og flere fysiske bøker.
Som svar på Carina Bringedal, Miriam Gjerdevik og Kristine Selvikvåg Lundervolds bekymring om regneferdighetene til norske barn, forsikrer hun igjen i en kronikk i Aftenbladet at skolen skal bli en skole å «regne med». Nessa Nordtun skylder på åtte år med borgerlig styre, og regjeringen har allerede senket mattekravet for sykepleierstudenter og norsk-kravet til lærerstudiet.
Bedre elever ved senkede krav?
At man får elever med bedre regneferdigheter ved å senke kravene til lærerne, er vanskelig å forstå. Og det hjelper lite å henge seg opp i russegensere og skolemat før man faktisk har bestemt hva skolen skal være. Det er greit med heldagsskole, men hva skal de praktiske fagene inneholde, og hvor skal lærerne som skal undervise hele dagen, komme fra? Det er fantastisk med flere fysiske bøker i skolen, men hva skal det stå i dem? Det er muligens lurt å flytte eksamen, selv om både lærere, elever og andre eksperter advarer, men hva skal elevene prøves i? Og hva betyr egentlig den 2-eren du fikk i norsk på eksamen? Er den, som folk gjerne påstår om egen alder, kun et tall? Eller representerer den faktisk noe?
Det er mulig at Nessa Nordtun har rett, at det er de åtte årene med borgerlig styre som har gjort alt mye verre, men jeg vil (igjen) sitere landsmoder Gro Harlem Brundtland – og det kan være lurt, tror jeg, fordi hun var statsminister for Arbeiderpartiet: Hun sa i alle fall at alt henger sammen med alt. Hun sa også at det er typisk norsk å være god, men akkurat dét har jo vist seg ikke å stemme.
Og når jeg nylig kunne lese på NRK om den tidligere sykepleierstudenten Tone Lise Opsahl, nå lærerstudent, som føler seg lurt når hun nå oppdager hvor mye studiegjeld hun har, er det nesten så jeg blir imponert. I alle fall når hun sier at hun ikke får noe tilbake, slik hun ville gjort med et boliglån. Da er det noe som mangler i forståelsen av hva et studium er. Hva har hun gjort disse årene først på sykepleierstudiet, deretter på lærerstudiet? Dette må vi snakke om.
Er karakteren bare et rart tall?
Før vi kutter mattekrav, flytter eksamener, forbyr mobiler og russegensere må vi snakke om hva skolen skal være, hva man skal lære på skolen, og hvorfor. Hvorfor forstår ikke en nesten ferdig sykepleier, snart lærer, at hun har fått både kunnskap og (ut) dannelse for pengene hun har lånt? Og at den kunnskapen og (ut) dannelsen kan omsettes i jobb og, ja, lønn. Og ikke nok med det; hun kan gi tilbake til samfunnet, hun kan yte, hun kan bidra til fellesskapet. Hvorfor snakker vi ikke om hva kunnskap er? Hva utdannelse er? Hva vil samfunnet at vi skal kunne, og hvem skal betale for det?
Nylig kunne jeg lese i Khrono at Torstein Ward (22) kom inn på lærerstudiet med 2-er i norsk fordi han har fått dispensasjon for 4-erkravet. Han bedyrer at han kan bli en god engelsk- eller mattelærer selv om han ikke oppfyller norsk-kravet. Spørsmålet mitt blir igjen, hva skal man lære på skolen og hvorfor? Det er som om norsk-kravet bare er et underlig tall. At 2-eren i norsk ikke representerer kunnskap om norsk? For hvordan kan du bli en god engelsklærer om du har problemer med ditt eget morsmål til å begynne med? Hvordan kan Ward undervise i engelsk grammatikk når han har så lite kunnskap om norsk grammatikk? For har du en 2-er i norsk, er det store kunnskapshull i språkforståelse, litteratur, grammatikk, ordforråd og stort sett alt som norskfaget inneholder.
Hva betyr en praktisk skole?
Nessa Nordtun ønsker seg en mer praktisk skole. Det gjør jeg også, men jeg lurer på hva det egentlig betyr? Hva skal elevene lære?
Nordtun vil innføre heldagsskole for de yngste barna, mens de litt større skal få flere fag uten at de får lengre skoledager. Hun vil droppe et ekstra fremmedspråk på ungdomstrinnet, og åpne for å kutte i engelskundervisningen på barnetrinnet. Hun vil gjøre matteundervisningen mer praktisk, og ønsker å fjerne digitale ferdigheter og programmering for heller å innføre et eget teknologifag. Det er vanskelig å forstå målet med det hele? Hva skal ungene lære til slutt?
Kari Nessa Nordtun har mange gode ideer; det er trist at unger i dag ikke lærer å strikke, sy, lage mat og spille blokkfløyte på skolen, men jeg håper at hun forstår at de teoretiske fagene – historie, norsk, engelsk, filosofi, fysikk, geografi, kjemi – gir oss verktøy og mulighet til å forstå den praktiske verden. At kunnskap er viktig, at vi trenger alle typer mennesker. Jeg håper at hun i iveren etter «praktisk læring og eksempler fra virkeligheten» ikke glemmer å lære elevene forskjellen på epler og pærer.
Publisert:
Publisert: 29. april 2025 11:04
English (US)