Hva skjer med Nato hvis USA overtar Grønland?

Alle store organisasjoner har en kaffekø. Også det enorme Nato-hovedkvarteret utenfor Brussel. Der jobber det flere tusen mennesker fra 32 medlemsland.

I kaffekøen står ofte amerikanere og dansker sammen. Hva tenker de, der de venter på espressoen, på det som blir kalt public square? Kan det skjære seg helt? Tør noen be motparten på en fredskaffe?

For Trump truer stadig med å overta Grønland. Det handler om de to gamle allierte, Danmark og USA.

Atlanterhavspakten, grunnlaget for Nato, sier at medlemmene skal jobbe for fredelige løsninger. Da er det også vanskelig å se at Nato kan bestå hvis USA bruker tvang.

Mark og Daddy

Hva skal Nato gjøre? Flere har spurt:

Hvor er Mark Rutte?

Natos generalsekretær har vært så godt som usynlig i det nye året. Det kunne vært naturlig at Nato-sjefen var den som bragte to medlemmer i konflikt sammen.

I stedet skal Danmark og USA ha et møte på egen hånd. Andre Nato-land gir signaler hver for seg.

Men Rutte har til nå ikke tatt initiativ til en prosess som er kjent. Det har ikke kommet en uttalelse.

Torsdag var det et planlagt møte i Natos råd i Brussel. Grønland sto egentlig ikke på sakslista. Men flere av medlemslandene tok initiativ til å ta opp nordområdene og Arktis.

Styrket Nato i nord

Møtet førte til samforståelse om å styrke Nato-samarbeidet i nord, forteller informerte kilder.

Etterpå har det også blitt kjent at Storbritannia og Tyskland vurderer en Nato-styrke på Grønland, melder Bloomberg.

Dette håper nå sentrale Nato-folk skal gi den sikkerheten rundt Grønland Trump etterlyser. Tysklands utenriksminister ber USA diskutere saken med Nato.

Men ingen tør å stole på at dette er nok for Trump.

Nato har allerede en vedtatt strategi for nordområdene med det eget kommandosenter - i Norfolk, USA.

Håpet i Nato er at styrking av en satsing i Arktis vil kunne mildne Trump. Men det er uklart hva det vil kreve av ressurser. Grønland er verdens største øy. Mer overvåking og tilstedeværelse vil kreve enormt.

Ruttes linje

Mark Rutte stilte til et intervju hos Forbes. Han fikk spørsmål om Grønland og USA.

Svaret var ullent.

Rutte sier det åpenbare. At både USA og andre allierte er opptatt av sikkerheten i nord. Og at Danmark og USA har en avtale fra 1951.

Men han unngikk helt å svare på at to av medlemmene står i åpen konflikt. Han svarte heller ikke om USAs trusler.

Etter Jens

Det skal sies at det heller ikke er lett å være Nato-sjef for tiden

Han er generalsekretær for 32 land, også for USA. Mark Rutte må balansere.

Slik også forgjenger Jens Stoltenberg måtte gjøre det.

Men flere i Brussel kommenterer nå at Rutte er for forsiktig. Under toppmøtet I Haag smisket han med Trump i en SMS. Han kalte også Trump for Daddy. Det så ikke bra ut. Linjen til Rutte om Grønland føyer seg inn i samme bilde.

Rå makt

Flere eksperter og kommentator oppsummerer mulighetene for hva som skjer:

USA bruker militærmakt. Amerikanerne er så overlegne at verken Danmark eller andre europeiske land vil se seg tjent med å svare. Dette vil være krise for Nato. Men få tror det skjer i praksis

USA kjøper Grønland. Muligheten er der, men Danmark må da gå fra tidligere løfter. Grønland er dessuten opptatt av selvstendighet, ikke å bli solgt.

En avtale som sikrer USA. Det kan jobbes fram en deal hvor USA får både mer sikkerhet gjennom Nato-styrker - og tilgang til f.eks. mineraler. Grønland forblir i riksfellesskap med Danmark, i hvert fall på kort sikt. Det kan eventuelt holdes en folkeavstemning. Begge parter kan stå igjen uten å ha tapt ansikt.

Den siste løsningen kan være den mest sannsynlige, mener flere. Dermed kan Nato bestå, om enn noe skadeskutt.

Det avgjørende er hvor hardt USA vil kjøre.

USA for, USA imot

Fra Trump kommer det ulike signaler.

I møte med koalisjonen av villige, er USA med på støtte til Ukraina. Amerikanerne vil bidra i en våpenhvile og til sikkerhetsgarantier.

Dette ble sett på som positivt fra USA på toppmøtet i Paris i det nye året. Men vil forretningsmannen Trump ha noe tilbake?

Er «betalingen» Grønland?

Spørsmålet er hvordan det skal skje.

USAs Nato-ambassadør Matthew Whitaker balanserer situasjonen. På kanalen Fox nevnte han ikke bruk av militærmakt. men han pekte på samtalene utenriksminister Marco Rubio skal ha med Danmark.

I tillegg sier Alexus Grynkewich, amerikaneren som er Natos øverste militære sjef i Europa, at man fortsatt skal forsvare hver tomme av Natos territorium.

Flere av amerikanerne som står i kaffekøen i Nato-hovedkvarteret i Brussel er skeptiske til Trumps linje. Men tør de si det. Når de fram?

Det har også blitt lagt merke til at Trumps venn, Italias Giorgia Meloni, har vært ute. Hun tror ikke USA vil bruke militærmakt og ønsker heller en større Nato-innsats i Arktis.

Et eventuelt initiativ fra Tyskland og Storbritannia om en Nato-styrke på Grønland, vil også veie tungt.

Teflon-Mark

Natos hovedkvarter ligger utenfor Brussel sentrum. Det er enormt. Det er glass og betong for milliarder. Det ser som et enormt romskip har landet.

Hit blir sjefen, Mark Rutte, kjørt i sin svarte bil hver dag. I Nederland ble han kalt teflon-Mark mens han var statsminister i fire ulike regjeringer. Problemene prellet ofte av og Mark Rutte styrte videre.

Siste ord er ikke sagt og kanskje har teflon-Mark et ess i ermet?

Ingenting kan ta fram ham at han landet en av de vanskeligste periodene for Nato. I Haag, hans egen hjemby, fikk han til enighet om 5 prosent-målet i sommer. USA ble værende i Nato.

Kanskje sitter teflon-Mark igjen som vinneren også nå.