«Hva om vi heller prøvde heie på de som våger og satse på ulike bedrifter her, og ikke bare fokusere på alle de tomme lokalene?»

I dag er en veldig spesiell dag!

Den er heilt ny!

Vi har en ny ubrukt dag foran oss,og med hvilke øyne møter vi den?

Våknet du og tenkte at «Årh..dette blir sikkert en kjedelig møkkadag», da kan jeg nesten love deg at det er det du får.

Hvorfor lar vi så lett det negative ta tak i oss?

Hvorfor er det så lett å snakke seg selv og andre ned - i stedet for opp?

Hvilke øyne ser vi med?

Det finnes et utrykk som lyder omtrent sånn; Hvis du kunne sett deg selv med mine øyne, så hadde du sett hvor flott du er!

Det er vel noe i det, at det ofte er enklere å se hvor flinke,vakre og flotte andre er-enn det man ser i seg selv.

Visst er det lett å se det negative med seg selv, framfor det positive.

Visst er det fort gjort å finne feil og mangler med sitt eget ytre - enn å se det som er bra.

«Du er såå mye smartere og flinkere enn meg!»

«Du har greie på så mye,og kan så mye om mange ting.»

«Du er så rakrygga og selvsikker!»

Så lett det er å se og uttrykke sånt til og om «alle andre» enn seg selv!

Hva om vi forsøkte snakke fint til speilbildet vårt?

Hvor mange tenker ikke sitt og nærmest fnyser når de ser en av «samfunnets slitere»?

Vi vet lite om hvorfor de har det som de har det, eller hvordan de har havnet der de er.

Hva om en heller prøvde med et smil eller et hei?

Hvordan ville du bli møtt om du var en av dem som har «ramla utenfor»?

Med hånlige blikk og kommentarer, eller med raushet og nestekjærlighet?

Hvilke øyne ser vi med?

Samtidig er det også lett å glemme og se forbi hvor heldige vi egentlig er.

En kjøretur rundt Lista, nedover fra Penne til Jølle - og videre til Rudjord

For en utsikt!

For en plass!

Men SER vi det ordentlig?

Når sjøen stormer og viser muskler, eller når den ligger blikk stille og bader i solnedgang.

Ser vi både med «øyne, kropp og sjel» - eller tar vi det bare for gitt?

Når jordene er fulle av løvetenner, og vårblomster titter opp av grøftekantene, SER vi dem, eller irriterer vi oss bare over allergi og rennende nese?

Hvilke øyne ser vi med?

Vi bor på en plass som er et yndet reisemål for mange - men klarer vi selv se det flotte vi har rundt oss?

Jada, byen kalles øde og tom - men hva om vi heller prøvde heie på de som våger og satse på ulike bedrifter her, og ikke bare fokusere på alle de tomme lokalene?

Med hvilke øyne ser vi?

Vi sover trygt i hjemmene våre, vi har mat på bordet, vi lever i fred.

Slår vi opp på nyhetene,så er verdens bildet et ganske annet.

Hva om vi ga dem man møter et smil, spesielt når de ikke har et selv?

Hva om vi forsøkte være positive, framsnakket, og viste takknemlighet framfor negativitet, baksnakking og surmaga oppstøt?

Hva om vi ga positivitet en real sjanse?

Jeg er nok så sikker på at dagen blir annerledes da.

Men, mye kommer an på hvilke øyne du velger å se med..

Hanne Veronica Martinsen