Hva om vi hadde spist sånn som vi gjorde før?

– Vi bør unne oss et vegetarmåltid i uken, kanskje to?

Sitatet kommer fra hele Norges matmor Ingrid Espelid Hovig. Det ble uttalt på Fjernsynskjøkkenet i 1986.

For ekteparet Kathrine Nygård Holter og Marie Holter har middag uten kjøtt blitt en naturlig del av hverdagen.

Kathrine spiser alt, mens Marie er pescetarianer.

– Hjemme hos oss er det helt vanlig å spise mindre kjøtt og mer grønt i løpet av en uke, sier Kathrine.

Men slik er det ikke for alle.

I 2024 var kjøttforbruket til hver nordmann på rundt 480 gram i uken, ifølge Animalia.

57 år tilbake i tid

La oss sette oss i tidssmaskingen og gå tilbake til 1969. Året hvor menneskene satt beina på månen for første gang, vi oppdager oljen i den norske delen av Nordsjøen, og Led Zeppelin gir ut sitt første album.

Da spiste den gjennomsnittlige nordmann omtrent 370 gram rødt kjøtt i uka.

– Hvis vi går tilbake til omtrent dette nivået på 70-tallet, da ville det kunne bidra til store klimagasskutt, sier Bob van Oort, forsker ved Cicero.

Inntaket av rødt kjøtt for 50 år siden er ikke så langt fra dagens kostråd, som anbefaler et inntak på maks 350 gram i uka.

Før i tiden kunne flere dager i uken ende med kjøttfrie middager. Typiske kjøttfrie retter på 70-tallet kunne være suppe, grøt og pannekaker.

Vi har med andre ord spist mindre kjøtt før, så hva skjer om vi går tilbake dit, og hva hindrer oss fra å gjøre det?

Betydelige kutt

Å spise mindre rødt kjøtt har flere fordeler. Ikke bare bedre folkehelse, men og kutt i klimagassutslipp, skriver direktoratet.

Nibio har regnet på at dersom vi spiser maks 350 gram rødt kjøtt i uken kan vi kutte klimagassutslippene våre med 2,2 millioner tonn CO₂ i 2035.

– Det er like mye som 1,2 millioner fossilbiler, sier Anna von Streng Velken i Miljødirektoratet.

Når vi spiser mer frukt og grønt får vi færre kyr, sauer og griser.

– Og da får vi også mindre utslipp fra fordøyelse fra dyr, fra gjødselhåndtering, og også fra produksjon av fôr, sier Velken.

Ser vi utenfor Norges grenser vil et redusert inntak av rødt kjøtt kunne ha betydelig effekt på utslippene.

Rundt 10 prosent av de globale utslippene kan tilskrives storfe, forteller van Oort.

Å endre vaner

For å nå de norske klimamålene er man avhengig av at alle sektorene kutter utslipp, også jordbruket, skriver Miljødirektoratet i sin rapport om klimatiltak i Norge.

Å leve i tråd med kostrådene fremhevet Miljødirektoratet som det viktigste tiltaket for å kutte utslippene i jordbruket.

Men forsker Annechen Bahr Bugge ved Oslo Met er usikker på om forbrukerne vil se på dette som det riktige tiltaket.

– Mat er så utrolig mye mer enn bare miljø og helse. Det er kultur, tradisjoner, bærekraftige levedyktige bygder, arbeidsplasser. Det er så utrolig mange verdier forbrukerne ønsker å realisere gjennom hva de putter på tallerkenen, sier hun.

Hun har blant annet forsket på problemstillinger knyttet til mat og spisevaner. Hun forteller at det er lite støtte i befolkningen til slike tiltak.

– Jeg må jo si at å kutte kjøttforbruket såpass som det blir foreslått, det er nok helt på kollisjonskurs med hva som opptar den norske matforbruker, sier hun.

Klimaforsker van Oort peker på at det er vanskelig å endre vaner, spesielt knyttet til hva vi spiser.

Vi opplever kanskje oss selv som vanedyr. Vi har kanskje noen oppskrifter vi kan, og som vi pleier å ty til i en hektisk hverdag. Når vi vet hva som funker så er det kanskje vanskelig å endre på det.

– Prislappen på produktene spiller også en viktig rolle, men samtidig må kostholdsvalg passe inn i våre daglige handlinger og vaner, sier han.

Mener folk må åpne øynene

Familien Holter mener det er fullt mulig å endre vaner i matveien.

– Det er ikke så veldig vanskelig når man åpner øynene for alle grønnsakene og alternativene som finnes i butikkhyllene, sier Marie.

Samtidig mener de og det er en uting å blande seg inn i hva andre spiser.

– Men akkurat når det gjelder klima og dyrevelferd så må det være lov å i alle fall være ærlig på at dersom man velger å spise kjøtt er man også klar over utslippene man bidrar til, mener Kathrine.

Færre i jordbruket

Å spise mindre rødt kjøtt kan få store konsekvenser for det norske jordbruket.

Tiltaket er beregnet å redusere antall årsverk i norsk landbruk med rundt 13.450 årsverk, altså 33 prosent av dem som jobber i jordbruket i dag.

Gjennomføring av tiltaket vil føre til reduserte dyretall for storfe og sau, og disse produksjonene utgjør en stor del av jordbruket i fjellområdene, Vestlandet og Nord-Norge, skriver direktoratet.

– Er det mulig for bønder som lever av kjøttproduksjon i dag, å gå over til å produsere mer eller bare grønnsaker?

– Mye av kunnskapen finnes, men mange bønder har investeringer i ulikt jordbruksutstyr og fjøs som gjør det vanskelig å snu til en annen type produksjon, sier van Oort.

Bugge forteller at undersøkelser viser at mange frykter øde bygder, og er bekymret for færre ansatte i jordbruket.

– Folk er bekymret for den lave selvforsyningen i Norge. De er bekymret for tap av arbeidsplasser og fraflytting. De ønsker faktisk mer penger til mat og landbruk, sier hun.

Spørsmålet er om det er verdt det. Jordbruket står i dag for rundt 10 prosent av de norske utslippene. Hvor stor effekt vil det egentlig ha på klimaet dersom vi spiser litt mindre rødt kjøtt i uka?

– Det finnes ingen enkel og teknisk løsning som løser klimaproblemet for oss: Klimagassreduksjoner er som et puslespill hvor mange brikker må passe sammen for å oppnå målet, sier van Oort.