Hva nå, Bygland?

Det har vært svært høy temperatur i Bygland de siste ukene. Inn mot kommunestyremøtet torsdag har det blitt mobilisert kraftig i debatten om vindkraft.

Ordskiftet har til tider vært giftig. Dette satte også lokallagsleder og gruppeleder for Ap i kommunestyret, Maj Britt Stenjor, ord på under et årsmøtet i lokallaget tirsdag kveld.

«Vi høyrer frå innbyggarar at dei blir sosialt utestengt, dei blir utskjelt, det går utover barn», sa hun.

Det er et ordskifte ingen er tjent med. Heller ikke de som i denne omgang vant fram i den svært betente debatten i Bygland. Et levende folkestyre er helt avhengig av respekt for hverandres meninger. Det gjelder særlig når uenigheten er dyp.

Også internt i ordførerpartiet Ap var det sterkt delte oppfatninger. Men på det nevnte årsmøtet vant motstanderne fram. Og dagen etter gjorde Statkraft det klart at de nå trekker vindkraftplanene.

Det er gode argumenter mot vindkraft. Fremst blant disse er at natur bygges ned og at turbinene lager støy. Dette er viktige hensyn som må tillegges betydelig vekt i slike debatter.

Men også i slike debatter er det viktige argumenter for motsatt syn. I Byglands tilfelle handler det om betydelige inntekter og viktige arbeidsplasser.

Ifølge Statkraft kunne et vindkraftanlegg med 15 til 25 turbiner gitt kommunen mellom 15 og 25 millioner kroner årlig. I tillegg ville en slik utbygging bidratt med arbeidsplasser i både anleggsfasen og driftsfasen.

De som sier nei til videre utredning, sier også nei til dette.

Det er også en del av dette bildet at vern av natur er viktig – også når det gjelder andre typer utbygginger. Norge har sluttet seg til FNs naturavtale. Og i den nasjonale handlingsplanen for Norge heter det at fornybar kraftproduksjon, som vindkraft er, skal prioriteres over andre formål når naturen må vike. En konsekvens av det er at fornybar kraftproduksjon har større samfunnsverdi enn nye hyttefelt og alpinanlegg.