Skribent
Gårsdagens Debatten viser hvor oppslukt vi som samfunn er av eget og andres utseende.
Hver sjette kvinne har tatt kosmetiske operasjoner.
Andelen som tar Botox har økt med 458 prosent i Norge de siste ti årene.
Influencer Amalie Olsen påpekte at profiler som snakker om kosmetiske inngrep, aktivt bidrar til å gi unge nye ideer om hva de bør endre på.
Olsen påpekte at influencere som snakker om kosmetiske inngrep aktivt bidrar til å gi unge nye ideer om hva de bør endre på.
At de så og si anbefaler unge følgere til å endre på seg selv.
At kosmetiske inngrep blir normalisert på internett, er tydelig.
«Bli med meg å ta Botox!»
Det er begynnelsen på en helt vanlig TikTok-video man kan få opp i «feeden», av en helt alminnelig jente i slutten av 20-årene som vinker blidt til kamera.
For noen år siden skapte influencer Anniken Jørgensen debatt da hun hevdet at folk rundt henne tok Botox som om det var takeaway-kaffe.
Tallene peker på det samme. En normalisering.
Selv var jeg tyve første gang jeg ble oppfordret til å ta Botox for å «komme aldringen i forkjøpet».
Nå har «baby Botox» blitt et populært begrep – altså forebyggende behandlinger – før du har noen rynker å fjerne.
Som ung kvinne er jeg først og fremst opptatt av at alle kvinner til enhver tid skal få bestemme over egen kropp og utseende.
Den friheten vil jeg alltid være beskytter av.
Vi må likevel minne oss om dette:
Mange av valgene vi tar oppstår ikke i et vakuum innenfra – de påvirkes av de voldsomme kreftene utenfra.
Skjønnhetsindustrien tjener ikke på at vi skal føle oss vakre og tilfreds etter en skjønnhetsbehandling, en ny ansiktskrem eller hårkur.
Den tjener på at vi alltid ønsker oss mer. Den gir oss stadig påminnelser hvor langt unna vi er. Og den skaper behov i oss, for ting vi ikke egentlig har behov for.
Hemmelig ingrediens? Usikkerhetene våre.
Ser man til USA, lærer man også at skjønnhetsindustrien går uproporsjonalt utover enkelte grupper kvinner.
En ny studie gjort av Environmental Working Group, viser at 80 prosent av skjønnhetsprodukter rettet mot svarte kvinner inneholder giftstoffer.
På samme måte er det mye vi ikke vet om langtidseffektene av at vi setter nåler i ansiktet, selv om Botox-klinikkene tjener på at vi får et hverdagslig forhold til dem.
«Et av verdens farligste giftstoffer er en gullgruve for skjønnhetsindustrien», skriver DN.
I Aftenposten sin Sexolog-spalte skrev Anders Abraham Røyneberg om hvordan Botox kan påvirke oss i langt større grad enn vi først trodde.
Her nevnes både kommunikasjon og sexliv, og han kaller Botox for følelsesmessig lobotomi.
Skjønnhetsvalgene våre smitter.
Usikkerhetene våre går i arv til de mest påvirkelige av oss, nemlig barn.
Mine venninner og jeg startet med hårfjerning da hår begynte å vokse på kroppene våre i 10–14 års alderen.
Håret er et tegn på at vi vokser opp – hvorfor fjerner vi tegn på aldring som 10 åringer?
Spoler vi frem til unge i 2025 har det blitt enda verre. I dag bruker åtteåringer retinol for anti-aging!
Ganske foruroligende, eller?
Det er heldigvis mange av oss som er kritiske.
Likevel tror jeg vi tjener på å unngå moralisering og fordømmelse av de av oss som velger å endre på utseendet.
Det er mulig å kritisere en usunn samfunnsutvikling, uten å gå i sømmene på enkeltpersoners valg.
Her er det også viktig å anerkjenne at kvinner ikke er en homogen gruppe.
Ulike kvinner har ulike grunner til å endre på utseendet – for eksempel som del av kjønnsbekreftende tiltak.
Det er viktig å ha et mangfoldig blikk, også her.
Men:
Hvis du ikke føler deg fin nok, tror jeg ikke Botox eller all verdens hudpleieprodukter er motgiften.
Motgiften er nok hard jobbing med eget hode.
Så hvis botox-toget kommer kjørende, har du faktisk makten til å la det passere.
Det er synd, men sant:
I en verden som kapitaliserer på usikkerheten vår, er det radikalt å akseptere seg selv som man er.