Tiri - «fear of looking stupid»
Frykten for å se dum ut er universell, og på «Fear of Looking Stupid» synger Oslo-baserte Tiri om når redselen holder deg tilbake.
Tiril Foss Larsen alias Tiri er god på tydelige og catchy refrenger, og melodilinjen fra «Fear of Looking Stupid» fester seg umiddelbart.
Den ærlige saken er pakket inn i et nedstrippet gitarpop-sound med en smak av country, og skiller seg fra det Tiri har gitt ut tidligere – for eksempel den «Urørt»-anbefalte låta «Trading Scars» (2023), som har et mer Halsey-aktig lydbilde.
Tiri har skrevet «Fear of Looking Stupid» sammen med August Stubø, Kristian Moen Vik og produsent Johan Hessel Jelonek, og den blir å høre på hennes neste EP. Gleder meg til å høre hva mer hun har å by på!
Nødutgang - «Tenk på meg»
Vi er på tampen av et følelsesladet år på denne jorden, og skal straks trekke pluggen på 2025. Oppgaven å oppsummere dette året er tilnærmet umulig med ord, og da er det så utrolig deilig å kunne gjøre det med musikk isteden. Men ikke med den låten du tror!
Nødutgang er et ungt, blodferskt band fra Vestlandet, nærmere bestemt Stavanger/Hommersåk. For deg som er kjent med gitardrevet musikk fra denne komboen, vet du at det må være noe godt i vente.
Låta «Tenk på meg» er et høyt, frustrert rop fra noen som befinner seg midt i ditt typiske kompliserte high-school-kjærlighetsdrama.
Men det som er ekstra deilig med sangen er at når man kommer til punktet hvor man ikke lenger har ord, så er det gitaren som forteller. Resultatet blir det jeg mener er årets riff i 2025, og den skal jeg lett ta med meg videre i årene som kommer.
Sweet Cis Teen - «True Reflection»
Jeg husker ikke hvordan jeg snublet over denne låten for noen uker siden, men jeg er glad jeg snublet. En av de bedre snublingene jeg har hatt.
Sweet Cis Teen er tre tenåringer fra Oslo som møttes på Akks sin bandskole i 2023 og som nå har laget en poppete punk-perle med «True Reflection» – som om de aldri hadde gjort noe annet enn å spille i band sammen. Uanstrengt og superkult.
Jeg blir altså så glad av at det kommer opp band som dette. Band som fremdeles tror på at gitarmusikk kan bevege. For det kan den. Det gjør ikke noe at bandet trekker frem navn som Lush og Hole som inspirasjonskilder heller. Da flommer et gammelt alternativt rockehjerte over av glede. Tøft, stilig, rørende. Gleder meg til fortsettelsen.
Maih - «Somebody to Someone»
Maih er kanskje den beste norske popartisten du ikke har hørt om - ennå.
Diskografien til Maih, som ofte anbefales av «Urørt», begynner nemlig å bli temmelig imponerende allerede. «Somebody to Someone» er intet unntak, og er kanskje min favoritt fra Maih siden «The Movie of Us» (2023).
Martine Håland fra Dale i Vestland vet kunsten å skrive trygge og fengende poplåter à la Dagny og Skaar, og det er bare et spørsmål om tid før hun får seg en skikkelig hit.
Jona - «Yellow Kitchen Lights»
Å gå inn i et forhold med store håp for fremtiden, for så å innse at drømmen ikke ble virkelig, er ikke gøy, og ikke en favorittaktivitet.
Men at det er en opplevelse flere kan kjenne seg igjen i, det er helt sikkert!
Fredrikstad-artisten Jona synger om nettopp dette i låten «Yellow Kitchen Lights». En låt full av følelser og nærhet, og man blir lett revet med inn i universet hennes.
Den særegne, litt raspende vokalen blandet med en nær og troverdig formidling av et relaterbart kjærlighetstema treffer hardt, og jeg ser frem til hennes debut-EP som visstnok skal komme på nyåret.
På «Urørt»-kontoret har hun blitt omtalt som Norges Lola Young, et kompliment jeg synes passer perfekt.
Cowboyfrokost - «Another Round»
Gjengen med årets beste bandnavn?
I hvert fall et navn å legge merke til om du er glad i americana, country og visepop.
I låta «Another round» serverer gjengen oss nydelige harmonier, varme og nærhet. Denne har fått en god plass på min søndagsspilleliste og er veldig nyttig når du trenger å få pulsen ned og drømme deg bort litt.
Jeg ser frem til å følge denne gjengen og gleder meg til flere Cowboyfrokoster i 2026.
Estela Andreetta - «Midnight Girl»
Hva får du når du blander Rio de Janeiro og Hommelvik? Tydeligvis uimotståelig hyperpop, når det er Estela Andreetta vi snakker om.
På Instagram truer Estela Andreetta med å skrive sanger om jentene som knuser hjertet hennes, men trusselen ser dessverre ikke ut til å ha fungert så godt.
Estelas hjerte ligger smadret utover hennes nyeste EP «Late Night Reflections of Love». Jeg vil ikke høres ut som at jeg tar glede i andres smerte, men jeg er veldig glad for at Estela Andreetta oversetter følelsene sine til musikk!
Personlig synes jeg definitivt Estela er best når hun lar det vonde bli dansbart, som på min soleklare favoritt «Midnight Girl».
Dette er en sjarmerende liten sak på drøyt ett og et halvt minutt, om å alltid være noens booty call uten å få dele morgenkaffen sammen. Samtidig som Estela serverer oss hjertet sitt, inviterer hun oss også til å danse på det. Dette resulterer i en avhengighetsskapende låt som jeg ikke får nok av.
Kaybeo - «MEN JEG GJORDE DET»
Det er en skam at Kaybeo ikke har blitt skrevet mer om fra vår side! Først og fremst er han Norges mest produktive artist, suverent! Siden 2023 har han sluppet syv album.
Så er ikke produktivitet nødvendigvis det samme som kvalitet, men i tilfellet Kaybeo føles det ikke som det ene går på bekostning av det andre. Det er kvalitet-hiphop for folk som setter pris på lange og solide rapvers over litt jazzete beats.
«MEN JEG GJORDE DET» er kanskje min favorittlåt fra Kaybeo noensinne. Den er hentet fra hans andre album i år, «RØDGRØNNBLÅ», og er det mest melodiøse fra plata. Over en enkel, repeterende gitarloop, får vi tre gode 16 bars-vers med et solid hook imellom. Steinhøyt nivå!
Kispah - «Puling Teeth»
Kispah er tilbake, og tusen takk for det!
Det er noen år siden han lastet opp sin første låt på «Urørt», så ble det litt stille en periode. Men den som venter på noe godt, venter som regel ikke forgjeves. «Pulling Teeth» havner i kategorien absolutt ikke forgjeves venting.
Dette er skranglete indierock med klubbinspirerte trommer og den perfekte stemningen til når du kanskje trenger å gi litt faen.
Imponerende nok er dette et enmannsband, så Kispah står selv for alt fra låtskrivingen til instrumentene. Jeg blir veldig nysgjerrig på hvordan det er å oppleve dette live og håper muligheten byr seg i nærmeste fremtid.
Jeg vet at det er ny musikk på vei nesten med en gang 2026 ringes inn. Godt å allerede vite at det nye året får en god start.
Ylva-Li - «Shoot Straight»
Ylva-Li er et navn å merke seg for 2026! Hvis artister som Lana Del Rey, Ethel Cain, Hannah Storm og Chappell Roan er på spillelisten din, så er nykommeren Ylva-Li det perfekte tilskuddet.
Ylva Langvik-Aasen fra Fredrikstad lager nemlig drømmende indiepop som smyger seg inn som en deilig dyne over iskald vinterhud. 20-åringen har foreløpig bare to låter ute, begge laget sammen med produsent Magnus Abelsen. Av disse er «Shoot Straight» min nyeste oppdagelse: en vakker sang om usikkerhet, kjærlighet og mørke.
Ylva-Li lar seg inspirere av filmene til David Lynch når hun skriver musikk, og det hadde ikke overrasket meg om noen av låtene hennes selv dukker opp som filmmusikk.
Maja Lu - «Destination Goodbye»
I februar slapp den Oslo-baserte bergenseren Maja Lu EP-en «Destination Goodbye».
«Soon I’ll be back, and then we’ll talk again», lover Maja Jæger Kristoffersen i refrenget på dette lune, pene tittelsporet. Og det håper jeg er sant – det har allerede gått en god stund, og jeg vil ha flere slike låter i 2026.
Dette er akustisk, melankolsk singer-songwriter-musikk som kjennes tidløs, og som en gammel venn fra første gangen du hører den.
Sonifer - «Monument»
Sonifer fra Larvik beskriver seg selv som seks venninner med altfor mange effektpedaler og enda flere følelser, og spør høyt i en e-post om dette er bra eller om de bare må pakke sammen pedalene og finne seg en hobby uten støy?
Vel, i dagens norske musikkscene, der det ene bandet etter det andre med inspirasjon fra gammel shoegaze og drømmepop imponerer, er det bare å svare høyt til Sonifer at: dette er dritbra!
Svevende indie med solid vokal og stort lydbilde med akkurat passe nok melodi til at det kan fenge alle som en. Jeg aner ikke om det er gamle band som Cocteau Twins og Slowdive som inspirerer unge musikere til å lage så bra musikk i 2025 eller om det er nyere band som Blonde Redhead eller Beach House. Samme kan det være for her snakker vi pur indie-kvalitet.
Emma Snoen - «Ansiktsløs kasteball»
Emma Snoen har laget veldig spennende musikk i noen år nå. Popen hennes er teksttung og gir meg alltid en litt mørk og melankolsk følelse.
For bodøværingen oppleves hundre prosent som en artist med mye på hjertet! Versene er ofte stor poesi og spesielt på «Ansiktsløs kasteball».
«Ansiktsløs kasteball» tar opp store spørsmål rundt identitet og den evige starten-av-20-åra-søkenen etter «hvem er det jeg egentlig er»? En perfekt låt å lytte til mens man tar seg en tur ute i mørket. Dette er rett og slett årets høstlåt 2025! Produsert av svært talentfulle Thea Marlene.
Ocean Daze – «The Longing (Death)»
Det er gode tider for oss shoegaze-fans. I Norge blomstrer miljøet: Scoreboard, som spilte på Øya, Yndling, som er ute og farter i utlandet denne høsten, og en underskog av små og lovende nykommere som Ocean Daze.
På den nye låta med det svært dystre navnet «The Longing (Death)» veksles det igjen mellom lavmælt-melankolsk og gigantisk-storslagne lydbilder der følelsene får komme helt til overflaten for å storme og koke. Så stort låter det, at det er sprøtt at det nesten bare er én person som har laget det:
Kamilla Neeraas er kreditert som både låtskriver, gitarist, bassist, vokalist og medprodusent. Magnus Kallar er hovedprodusent.
Tre40fire – «Sexy Beast»
Tre40fire, som beskriver musikken sin som hip-pop, har sluppet en debut-EP som heter nettopp det: «HIP-POP».
«Sexy Beast» er en av låtene på denne EP-en som roper varme sommerdager, og kanskje også da helst i det velkjente landet «Syden».
Gjengen sier selv at låten er en satirisk kjærlighetserklæring til charterlivet og har samplet åpningsscenen fra filmen «Sexy Beast» fra år 2000.
Den varme, tropiske og noe mystiske stemningen i låten vekker nysgjerrigheten, og jeg liker også at Tre40fire tar med seg en god dose humor inn i musikken. Denne har allerede plassert seg godt i sommerspillelista!
Bare Andy - «Fineste i bygda»
Dette er jo forferdelig koselig! Mens Tobias Sten har hatt en gigahit med å synge om en dame som er deilig og jævlig feilfri, så velger hans country-kompanjong Bare Andy å tone det litt ned.
«Fineste i bygda» er en enkel, men irriterende fengende låt. Etter å ha hørt den bare én gang gikk jeg allerede rundt og nynnet som bare det. Her tror jeg Bare Andy sitter på hitpotensial.
«Du e penere enn alle jentene fra Sunndalsøra til Drammen, og du lukter bedre enn alle mine 100 wunderbaums til sammen» – med andre ord så er ikke lista lagt drithøyt for denne dama. Men den tullete stilen i låta passer sjangeren og artisten rimelig greit.
MER SOM DETTE:
Publisert 12.12.2025, kl. 00.01
English (US)