Hva er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn?

Svært høye timelønninger blant noen menn forklarer mye av den gjennomsnittlige lønnsforskjellen, skriver forskere. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

At kvinner og menn i samme jobb tjener ulikt, er ikke et bevis på at kvinner diskrimineres. Men det kan heller ikke utelukkes som en del av forklaringen.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Innleggsforfatterne listes opp under artikkelen.

Rapporten vår om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn har fått mye oppmerksomhet i det siste, og tallene er blitt tolket på ulikt vis.

Man skulle tro at spørsmålet om lønnsforskjellene var lett å besvare. Men med gode grunner beregner både vi, Statistisk sentralbyrå (SSB) og andre som forsker på dette, «lønnsforskjellen mellom kvinner og menn» på en rekke måter.

Størrelsen på lønnsforskjellen avhenger av hva vi legger i begrepet «lønn», og «hvor like» kvinner og menn vi sammenligner. De ulike tallene er svar på ulike spørsmål, og ett er ikke mer riktig enn et annet.

Ulik lønn for samme jobb?

Den gjennomsnittlige timelønnsforskjellen mellom alle kvinner og menn beregner vi til 13 prosent. Hovedforklaringen er at kvinner og menn har ulike typer jobber, særlig yrker og næringer. Kvinner og menn gjør ulike karrierevalg som leder til ulik lønn, og lønnen i kvinnedominerte yrker er i gjennomsnitt lavere.

Mellom kvinner og menn med samme jobb, altså samme yrke og arbeidsgiver, finner vi et lønnsgap på 6 prosent. Over halvparten av gjennomsnittsgapet kan vi dermed forklare med sortering i arbeidsmarkedet. Den samme konklusjonen kommer SSB frem til, selv om de beregner gapet litt annerledes enn vi gjør. De finner et lønnsgap mellom kvinner og menn i samme jobb på 5,4 prosent.

De faktorene vi har i datagrunnlaget, kan ikke forklare mer av gjennomsnittsforskjellene. Det betyr ikke at forskjellene ikke har gode eller legitime forklaringer. Den typen analyser og data vi og blant andre SSB bruker, er ikke egnet til å svare på om noe av lønnsforskjellene kan skyldes diskriminering.

Lønn bestemmes ut fra en rekke forhold, inkludert forhold det ikke finnes data på, som lønnsforhandlinger og arbeidsoppgaver. At kvinner og menn i samme jobb tjener ulikt, er ikke et bevis på at kvinner diskrimineres, men det kan heller ikke utelukkes som en del av forklaringen.

Høy lønn og bonus

Svært høye timelønninger blant noen menn forklarer mye av den gjennomsnittlige lønnsforskjellen. Kjønnsforskjellene i lønn er størst blant dem med høyest lønn. SSB viser at hvis vi tar vekk de 10 prosentene som tjener mest, faller lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i samme jobb fra 5,4 prosent til 3,4 prosent. Det illustrerer betydningen av høye lønninger og sier noe om hva som er lønnsforskjellen når vi ser bort fra de best betalte.

Overtidsbetaling er derimot ikke en viktig forklaring. Menn får i gjennomsnitt mer overtidsbetaling, men innad i næringer og yrker er kjønnsforskjellene i lønn de samme enten vi tar med overtid eller ikke.

Tar vi også ut alle andre lønnstillegg, som bonuser, feriepenger, helge- og helligdagstillegg og så videre, og ser kun på avtalt fastlønn, faller lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i samme jobb fra 6 prosent til 3 prosent. Disse variable tilleggene påvirker altså forskjellene mye.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn kan beregnes på mange ulike måter. Det finnes ikke ett tall, men en rekke tall som er svar på ulike spørsmål.

Fire forskere ved Institutt for samfunnsforskning:

Maria Forthun Hoen

Liza Reisel

Adrian Farner Rogne

Kari Vea Salvanes