Hva er det Donald Trump trenger Grønland til? Her er en alternativ fortolkning.

Det kan ikke utelukkes at Donald Trumps interesse for å få kontroll over Grønland drives av et ønske om å få plass i USAs historie, ifølge innleggsforfatteren. Foto: Alex Brandon, AP / NTB

Sikkerhetspolitikk? Økonomi? Her er en alternativ fortolkning.

USAs president Donald Trump viser så mye interesse for Grønland at det kaster lange skygger over det transatlantiske samarbeidet. Mange lurer på hva som er grunnen til interessen.

Den offisielle amerikanske forklaringen er at kontroll over Grønland er viktig fra et sikkerhetspolitisk perspektiv. Men man må huske at siden 1951 har USA hatt en avtale med Danmark som gir USA en nesten uinnskrenket tilgang til Grønland.

Det nevnes også at interessen kan være drevet av økonomiske faktorer. Det forventes at Grønlands mange viktige økonomiske ressurser kan hjelpe USA med å håndtere den voksende utfordringen fra Kina.

Men man kan ikke helt utelukke at det er helt andre motiver bak interessen for å utvide USA. Her er en alternativ fortolkning. Den er forankret i amerikansk historie og i Trumps interesse for å sikre seg en viktig plass i denne historien, drevet av hans store ego.

Har kjøpt eller erobret territorier

Gjennom amerikansk historie har USA gjentatte ganger kjøpt eller erobret territorier tilhørende andre stater.

I 1803, under president Thomas Jefferson, kjøpte USA Louisiana-territoriet fra Napoleons Frankrike. Det var over 2,1 millioner kvadratkilometer, eller nesten en fjerdedel av USA.

I 1819, under president James Monroe, signerte USA traktaten med Spania som resulterte i annekteringen av Florida.

I 1845, under president John Tyler, ble Texas en del av USA.

I 1848, under president James Knox Polk, signerte USA Guadalupe Hidalgo-traktaten. Det resulterte i annekteringen av ca. 1,4 millioner kvadratkilometer.

I 1854 fikk president Franklin Pierce en ny avtale med Mexico. Den resulterte i at 120.000 kvadratkilometer som utgjør de sørlige delene av Arizona og New Mexico, ble overtatt.

I 1867 kjøpte USA, under president Andrew Johnson, Alaska (1,7 millioner kvadratkilometer) fra Russland. Johnsons utenriksminister William Seward gjorde også et forsøk på å kjøpe både Grønland og Island fra Danmark, men uten å lykkes.

I 1898, da William McKinley var USAs 25. president, vant USA krigen mot Spania og ervervet Filippinene, Puerto Rico og Guam. Samme år ble også Hawaii inkorporert i USA.

I 1903 fikk USA, under president Theodore Roosevelt, kontroll over territoriet til den fremtidige Panamakanalen og kjøpte Guantanamo Bay-basen på Cuba.

I 1917, under Woodrow Wilson, kjøpte USA de danske Jomfruøyene.

For høy pris å betale?

Med historien om USAs territorielle vekst kan det ikke utelukkes at Trumps tilsynelatende uforklarlige interesse for å få kontroll over Grønland drives av et bestemt ønske. Det er et ønske om å få plass i USAs historie som den presidenten som har klart å gjøre USA større enn alle forgjengere klarte. Med sine 2,1 millioner kvadratkilometer er Grønland nesten like stort som Louisiana, kjøpt av Thomas Jefferson i 1803.

USA med Grønland ville ha strukket seg over 11.999.517 kvadratkilometer og blitt verdens nest største land, bare forbigått av Vladimir Putins Russland.

Trump har også snakket mye om å innlemme Canadas 9.984.670 kvadratkilometer i USA. Dermed kan man mistenke at hans politikk i hvert fall delvis er drevet av et personlig ønske om å gå inn i historien som den presidenten som gjorde USA ikke bare stort, men størst i verden. USA med Grønland og Canada hadde blitt verdens største land.

Det må allikevel spørres: Er ikke prisen for å få dette ønsket oppfylt for høy, tatt i betraktning de store kostnadene dette kan medføre for det transatlantiske samkvemmet?