Hva er antisemittisme, og hva er ikke? En dom i Tyskland skaper debatt.

I Berlin er slagordet «From the river to the sea» forbudt. Debatten om hva som er legitim Israel-kritikk, splitter tyskerne.

Pro-palestinske studenter ved Humboldt-universitetet i Berlin okkuperte rom der i mai. Demonstrantene ble fjernet av politiet. Foto: Lisi Niesner, Reuters/NTB

Slagordet «From the river to the sea – Palestine will be free» brukes av demonstranter over hele Europa. I Tyskland regner mange parolen som antisemittisk.

I forrige uke ble en 22 år gammel kvinne i Berlin dømt for å ha brukt parolen. Hun deltok i en forbudt demonstrasjon i bydelen Neukölln 11. oktober i fjor. Hamas angrep Israel 7. oktober.

Det er første gang noen er dømt for å ha brukt slagordet. Straffen er en bot på 600 euro. Dommen kan fortsatt bli anket, skriver kringkasteren RBB.

Domstoler uenige

Særlig like etter Hamas’ angrep ble pro-palestinske demonstrasjoner slått hardt ned på. Flere av dem inkluderte jubel over terrorangrepet. Noen var illegale i utgangspunktet.

I november forbød innenriksdepartementet både Hamas og den internasjonale organisasjonen Samidoun – Palestinian Solidarity Network i Tyskland. De presenterte også en liste over forbudte symboler. Parolen «From the river to the sea» ble klassifisert som et Hamas-slagord. Dermed ble det ulovlig både på tysk og andre språk.

Dommen i Berlin kan sees som en oppfyllelse av dette forbudet. Men saken er kontroversiell. En tolkning er at utsagnet innebærer en utslettelse av Israel, altså at en palestinsk stat skal gå fra Jordan-elven til Middelhavet. Derfor tolkes det antisemittisk.

Men andre jurister ser slagordet som et rent frigjøringsønske. En domstol i Mannheim gikk for den tolkningen. Den samme avgjørelsen ble tatt i Bayern. Hver delstat i Tyskland har sitt eget rettsvesen.

Pro-palestinske studenter okkuperte i mai en bygning ved Humboldt-universitetet i Berlin. Slik så det ut etterpå. Foto: Jens Kalaene, Reuters

Studenter protesterer

Ved flere universiteter har studenter demonstrert til støtte for Palestina. Det har økt frykten for antisemittisme blant studenter. Utdanningsminister Bettina Stark-Watzinger (fra de liberale Fridemokratene) har oppfordret til sterke reaksjoner mot antisemittisme. Blant annet kan utvisning være en mulighet, skriver kringkasteren WDR.

Stark-Watzinger måtte selv kjenne på muligheten for å miste sin posisjon. Tidligere i sommer ble det avslørt at det fantes en liste i departementet over lærerkrefter ved høyskolene som ble regnet som pro-palestinske. De skulle da eventuelt få mindre forskningsmidler.

Utdanningsministeren ble sittende, men en statssekretær ble sparket etter avsløringen.

Utdanningsminister Bettina Stark-Watzinger (fra de liberale Fridemokratene) havnet i hardt vær. Lærerkrefter som støttet Palestina, skulle få mindre støtte, ifølge et internt dokument. Foto: Liesa Johannssen, Reuters/NTB

Vennskap med Israel

Tyskland har et helt spesielt vennskap med staten Israel. Bakgrunnen ligger blant annet i det tyske ansvaret for holocaust, da Europas jøder ble forsøkt utryddet av nazistene.

Men holdningene til konflikten er i endring. Hele 40 prosent ønsker nå at Tyskland skal anerkjenne Palestina som en egen stat. Det viste en meningsmåling fra Yougov tidligere i sommer.

Debatten om grensen mellom Israel-kritikk og antisemittisme pågår kontinuerlig.

– Parallellverden

Forfatteren Deborah Feldman har kommet med skarp kritikk av den tyske regjeringen. Den betingelsesløse støtten til den høyrenasjonale israelske regjeringen er et forræderi mot jøder, sa hun under en litteraturfestival i Köln. Feldman er selv jødisk, kjent for boken «Unorthodox», og hun har bodd i Tyskland de siste ti årene.

Det bor 200.000 mennesker med palestinsk bakgrunn i landet. En av dem er den sosialdemokratiske politikeren Sawsan Chebli. Hun er fortvilet over debatten.

– Jeg tenker ofte: I hvilken parallellverden lever vi egentlig i Tyskland? Mange nyheter er vanskelige å finne, mye er ensidig og forvridd, sier hun til avisen TAZ.

Chebli er aktiv på sosiale medier. Fra tidligere er hun vant til sexisme og islam-hat. Men nå er det verre.

– Siden 7. oktober har hatet mot palestinere fått en helt ny dimensjon. I hatmailene handler det eksplisitt om min palestinske identitet. Jeg blir voldstruet, sier hun.

Hun har heller aldri følt seg så ensom, mistenkeliggjort og uønsket som nå.

– Det har aldri vært så vanskelig å føle seg som tysk, sier hun.

Israelske flagg vaiet under en protest mot alle former for antisemittisme. Demonstrasjonen foregikk i Berlin i mars. Foto: Markus Schreiber. AP/NTB

Antisemittismen øker

Samtidig har antisemittismen i Tyskland økt kraftig. Fra 7. oktober og ut året i 2023 var antall antisemittiske hendelser like høyt som i hele 2022. 2787 tilfeller ble rapportert. Det betyr 32 hver eneste dag. De fleste handler om trusler – på åpen gate eller på nett – og graffiti.

Daglig leder for det jødiske sentralrådet i Tyskland, Daniel Botmann, sier at angrepet 7. oktober markerte et vannskille for tyske jøder.

– Jøder opplever det offentlige rom som stadig mer usikkert. De har angst for å bli gjenkjent som jødiske, sier han til avisen Jüdische Allgemeine.

Han poengterer også manges uro: Vil et fritt og trygt liv i Tyskland være mulig i fremtiden?