Hundretusener har frivillig reist hjem til et land i krig. Alternativet er enda verre.

10 hours ago 3

Krigen i Sudan fortsetter, men hundretusener vender hjem. De reiser fordi alternativet er enda verre.

Etter at regjeringshæren (SAF) tok tilbake kontrollen over Sudans hovedstad Khartoum, har mange sudanere turt å reise tilbake.

Publisert: 03.08.2025 22:19

Kortversjonen

Mange sudanere vender hjem, til tross for borgerkrigens farer.
Egypts asylpolitikk gjør livet vanskelig for flyktningene der.
Egypt hjelper sudanere hjem med gratis transport. De som ikke reiser frivillig, risikerer å bli deporterte.
EU har inngått avtaler for å hindre at migranter kommer til Europa via Egypt.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

Mandag morgen var togstasjonen i Egypts hovedstad Kairo fullpakket med sudanere som skal hjem igjen. Mange har vært på flukt i over to år.

– Jeg savner hvert eneste hjørne av Sudan, for å være ærlig. Jeg er veldig glad for at jeg skal tilbake, sier Malaz Atef til nyhetsbyrået Reuters.

Borgerkrigen i Sudan har de siste to årene vært en av verdens verste humanitære katastrofer. 13 millioner mennesker har vært på flukt.

Sudanske flyktninger om bord på et tog fra Kairo til Aswan, før de skal ta buss over grensen til Sudan. Reisen er på 2000 km

Egypt har i løpet av krigen tatt imot 1,5 millioner sudanere. Nå organiserer de gratis buss- og togtransport til dem som ønsker å dra tilbake.

– Så lenge det er etterspørsel, vil togene fortsette å gå, sier Omayma Abdullah, som leder initiativet, til den egyptiske avisen Al-Ahram.

Tiltaket er et samarbeid med et selskap tilknyttet den sudanske regjeringshæren, ifølge Al Monitor. Hæren vil at folk skal reise tilbake til hovedstaden. Da får de styrket kontrollen over det nylig gjenerobrede området og tatt et skritt mot normalitet, skriver avisen.

Hvorfor vil man tilbake til et land i krig?

Siden januar i år har over 300.000 sudanske flyktninger reist tilbake til Sudan, i tillegg til en million som har vært internt fordrevne. De fleste reiser til Khartoum og Al-Jazirah, som er to relativt stabile områder etter at regjeringshæren gjenerobret områdene i mars.

Mange reiser fordi alternativet har vist seg å være verre.

– At sudanere reiser tilbake, henger trolig sammen med at Egypt strammet inn grense- og visumpolitikken i begynnelsen av juni, sier Øystein Rolandsen, Prio-forsker og Sudan-ekspert.

Sudanere reiser tilbake til Sudan etter to år i Egypts hovedstad Kairo.

Ingen rettigheter uten dokumenter

Tidligere har sudanske menn mellom 16 og 49 år måttet søke om visum. Nå må også barn, kvinner og eldre søke. Dette har ført til store flaskehalser både ved grensen og ved de få flyktningkontorene som finnes i Egypt.

– For mange har det ført til at de blir stående uten rettigheter og tilgang til hjelp, sier Rolandsen.

Kun 500.000 av de over 1,5 millioner sudanerne som skal ha kommet over grensen til Egypt i løpet av krigen, er registrerte i FN-systemet. Dokumentene sikrer flyktningene rett til å oppholde seg i landet og rett til offentlig helsehjelp.

– Uten dokumenter har du ingen rettigheter. Et menneske er ikke lenger et menneske. Uten dokumenter er du ingenting i Egypt, sier Nour Khalil, leder av menneskerettsorganisasjonen Refugees Platform in Egypt (RPE).

Store deler av Sudans hovedstad Khartoum ligger i ruiner etter over to år med borgerkrig.

Arresteres på vei mot Kairo

Sammen med nyhetsbyrået The New Humanitarian har Refugees Platform in Egypt (RPE) avdekket at det egyptiske militæret driver hemmelige deportasjonsleirer i ørkenen langs grensen mot Sudan. Sudanere anholdes på grensen og sendes tilbake til krigen, i strid med folkeretten.

Egyptiske myndigheter har ikke kommentert påstandene. Egypts ambassade i Norge har heller ikke svart på spørsmål fra Aftenposten.

Situasjonen har ført til at mange bruker smuglere for å komme seg inn i Egypt.

Kommer man seg inn, oppstår det største problemet: registrering. For å registreres som asylsøker må man til Egypts hovedstad Kairo. De fleste flyktningene kommer over grensen fra Sudan til byen Aswan, som ligger sør i Egypt, før de tar buss eller tog til hovedstaden.

Sudans regjeringshær Abdel Fattah al-Burhan (t.v.) har fått støtte fra Egypts president Abdel Fatath el-Sisi i krigen.

– Vi har dokumentert at sudanere som reiser fra Aswan mot Kairo, arresteres på denne ruten. Av og til får bussjåføren beskjed om å kjøre flyktningene tilbake til grensen mot Sudan, sier Khalil.

Amnesty og Refugees International har også rapportert om vilkårlige arrestasjoner og tvangsreturneringer av sudanske flyktninger fra Egypt.

– Mange sudanere i Aswan forteller at de ikke engang tør å gå på butikken, fordi man er redd for å bli arrestert, sier Khalil.

I Amnestys rapport «I håndjern som kriminelle» fremkommer det blant annet at 14 sudanske flyktninger er blitt arrestert på offentlige sykehus i Aswan. De ble pågrepet mens de fikk behandling for skader de hadde fått på flukt.

EU gir milliarder til Egypt

– Egypt har tatt imot mange flyktninger fra Gaza og Sudan. Det egyptiske regimet er bekymret for en potensielt destabiliserende effekt disse flyktningkrisene vil ha for landet, sier Andrew Geddes. Han er professor i migrasjonsstudier ved The European University Institute (EUI).

Borgerkrigen i Sudan har også gjort Europa bekymret for en potensiell flyktningstrøm.

I fjor inngikk EU og Egypt et såkalt «strategisk og omfattende partnerskap». Milliardavtalen er del av EUs arbeid med å få ned den ulovlige innvandringen til Europa, i bytte mot at EU gir lån og styrker Egypts økonomi.

200 milliarder dollar er dedikert til grensekontroll.

Andrew Geddes

Professor i migrasjonsstudier og direktør ved Senter for migrasjonspolitikk

– Kjernen i avtalen med Egypt er situasjonen i Middelhavet, sier Geddes.

Lignende avtaler med Libya og Tunisia er blitt kritisert etter rapporter om at migranter sperres inne i leirer og utsettes for vold og seksuelle overgrep.

Nour Khalil i Refugees Platform in Egypt (RPE) kaller EUs partnerskap med Egypt for dobbeltmoralsk:

– Dette løser ikke problemet. Det forverrer det, sa Khalil under en høring i Europaparlamentet i juni i år.