Hun vurderer å kutte kontakten med sin vanskelige mor. Frode Thuen gir råd.

I oppveksten opplevde jeg at det var vanskelig å gjøre henne til lags, og hun har også vært nokså kritisk til meg i årenes løp. Kritikken har gjerne vært personfokusert, og den har særlig dukket opp som respons på det hun har oppfattet som kritikk fra meg.

Jeg har i årenes løp fått høre at jeg er selvhøytidelig, rigid, firkantet, egosentrisk, ikke forstår hvordan jeg virker på andre, at jeg er aggressiv og nedlatende overfor henne, ikke har sans for humor, tar alt for seriøst, er altfor analytisk, oppfører meg unormalt og at jeg minner påfallende mye om en psykopatisk kollega etc.

Én gang da jeg var i tenårene, var hun sint på meg en hel kveld og ga meg «the silent treatment», fordi jeg ga henne ufiltrert motbør mot noe hun mente. (Igjen: jeg var en tenåring.) Hun mente hun var i sin fulle rett til å uttrykke dette sinnet ettersom jeg hadde ønsket å hindre henne i å uttrykke seg slik hun ville, som hun sa.

• Les Frode Thuens svar lenger nede i saken: