Hun så naboen bli knivstukket: – Jeg har ventet på det

2 hours ago 1

Det lille nabolaget i Hurdal, Akershus er stille og rolig.

Langs veien ligger sauene. Skogen og marka er helt grønn nå på sensommeren.

Tirsdag 5. august kunne ikke kontrastene vært større.

Denne dagen kjente Britt-Elise Heggelund (59) seg rar. Hun bor i et lite rødt hus her i nabolaget der alle kjenner alle.

– Det var spesielt stille den morgenen.

Det var derfor hun inviterte en venninne på kaffe i 14-tiden. Det var mildt ute denne dagen og vinduene sto åpne.

Britt-Elise og venninnen drakk kaffe og snakket sammen inne på stuen, da de hørte en lyd.

– Det var et forferdelig hyl ut av en annen verden. Et sånn smertehyl, forklarer hun mens hun lukker øynene.

Den lyden glemmer hun ikke.

Hun og venninnen løper mot kjøkkenvinduet som er vendt mot oppkjørselen hennes. Det er der lyden kommer fra.

– Der ser jeg at han stikker henne gjentatte ganger, forteller Britt.

Hun stopper opp mens hun forteller og ser mot stedet der det skjedde. Hun må puste dypt.

– Laila bare ligger der på parkeringsplassen og jeg roper «nå dreper han henne».

Når VG sitter på terrassen ved det røde huset og hører på henne fortelle, er det en uke siden Laila-Irén Hauge (67) ble drept av sønnen sin (27).

– Jeg skjønte det med engang at hun var død. Hun var livløs i kroppen der hun lå, og han bare fortsatte, forteller Britt.

Hun løper så ned på gresset mot gjerdet og prøver å få Hauges sønn til å stoppe opp.

– Kroppen gikk på autopilot. Jeg rakk bare å tenke at dette ikke kan være sant. Det var akkurat som i en film. Alt gikk så sakte.

Det neste som skjer er at venninnen, som enda er inne i huset, ber Britt-Elise om å komme seg inn igjen. De låser alle dørene og venter på politiet.

Det tar ca. 18 minutter fra nødetatene blir kontaktet, til de er på stedet, opplyser politiet.

– Tenk at han greide å drepe den tryggeste han hadde, sier Britt.

27-åringen skulle gjerne sett dette ugjort, sier mannens forsvarer.

– Han angrer og har gjort det klart og tydelig at han har tatt livet av den personen han var mest glad i, sier Per Ove Marthinsen.

Det ble forsøkt livreddende førstehjelp, men Laila-Irén Hauge (67) ble erklært død på parkeringsplassen utenfor Britt-Elises hus den milde augustdagen.

Lailas sønn ble pågrepet uten dramatikk.

– Jeg knakk helt sammen. Jeg var så sint. Jeg var så sint, gjentar Britt.

Farger og blomster

De kjente hverandre godt de to.

Hun har vært hennes nærmeste nabo i ni år. Fra Britt-Elises terrasse kan man se ned på det oransje småbruket der Laila og sønnen bodde.

– Jeg vet ikke om hun kanskje var på vei hit. Det skjedde jo rett her, sier Britt mens hun tenker seg om.

Foto: Tore Kristiansen / VG

Laila hadde med seg sine to hunder i bånd da det tragiske skjedde. Hun luftet ofte hundene forbi det røde huset og opp gjennom nabolaget.

– Hvordan ville du beskrevet Laila?

Britt tenker seg om og smiler. Så forteller hun:

– Hun var arbeidsom. Hun var glad i farger, blomster og dyr. Hun var intuitiv, oppegående, omtenksom og hjelpsom.

Da Britt kom flyttende til Hurdal i 2016, la hun først merke til hestene til Laila. Raskt kom de to i prat og hadde mye til felles.

– Så ble det en kaffe, og i neste omgang spiste vi middag sammen. Jeg hjalp til i stallen og introduserte henne til vennene mine.

Britt kommer opprinnelig fra Båtsfjord i Finnmark. Det nordnorske lynnet, hadde Laila veldig sansen for, forteller Britt.

– Hun lo så godt av det, og hun elsket Trygve Hoffs «Nordnorsk julesalme».

De to har også feiret jul sammen to ganger, forteller hun. Begge likte godt å høre på musikk. Hun mimrer tilbake:

– Vi dro på Ravi-konsert nede i Hurdal en gang. Det var virkelig gøy. Da kjørte jeg, slik at Laila kunne få ta seg et glass vin og få slappet litt av.

For det trengte hun, forteller Britt.

– Utrolig at det ikke har skjedd tidligere

Selv om mange av minnene var fine, var ikke naboskapet like enkelt.

Britt merket umiddelbart at familiesituasjonen i det oransje huset nedenfor ikke var slik det skal være.

Lailas sønn har en historikk med psykisk uhelse og behandling for det, sier hans forsvarer Per Ove Marthinsen.

– Den foreløpige rettspsykiatriske vurderingen er at han trolig var psykotisk på handlingstidspunktet. Etter min vurdering er han ikke strafferettslig tilregnelig. Det ligger i kortene at han vil bli overført til tvungent psykisk helsevern, sier forsvareren.

– Hun var veldig glad i ham, men han var ikke frisk. Hun var redd og helt utslitt, forteller Britt om den nå avdøde naboen.

Også i politiets dokumenter fra tidligere, kommer det frem at Laila skal ha vært redd for sønnen.

Tilbake i 2023 ble 27-åringen anmeldt for vold i nære relasjoner. Der kom det frem at sønnen skal ha dyttet Laila, «slik at hun brakk et ribbein» og at sønnen skal ha «slått henne i hodet ved minst to anledninger tidligere».

Retten som vurderte anmeldelsen, la vekt på at de mente sønnen hadde mishandlet moren over en lengre periode.

Men saken ble henlagt på grunn av tvil om han var tilregnelig.

– Laila kom opp hit for å redde seg selv fra han. Vi måtte bare låse døren og vente til politiet kom. Det skjedde mer enn en gang, hevder Britt.

I perioden 2017–2024 har politiet registrert 10 oppdrag på adressen der Laila og sønnen bodde.

Alle oppdragene omhandlet de to, opplyser politiadvokat Silje Haugerstuen Bergsholm.

Politiadvokaten sier at i forkant av oppdrag på adressen, har de blitt kontaktet av naboer.

Britt har sovet med ørepropper i mange år og holdt alle dører låst for å kjenne seg trygg.

– Det har tatt på fysisk og psykisk. Det har det. Jeg har vært mye stresset og engstelig. Jeg må lære meg å puste igjen. Jeg har vært så mye bekymret for henne.

Hun tenker selvfølgelig mest på Laila.

– Tenk hvordan hun hadde det, når bare jeg hadde det så vanskelig.

– Trodde du noen gang at det kunne ende slik?

– Jeg har ventet på det. Det er utrolig at det ikke har skjedd tidligere.

– En tikkende bombe

Sønnen til Laila hadde besøksforbud mot sin mor i 2023, men det ble fjernet i november samme året. Laila ønsket selv at dette skulle oppheves, sier Bergsholm.

Fire av de ti oppdragene politiet har registrert på adressen, skjedde etter at besøksforbudet ble fjernet, sier Bergsholm.

Britt syntes da ikke noe om at venninnen opphevet besøksforbudet. Ifølge Britt forklarte Laila det med at det tross alt var snakk hennes egen sønn.

– Jeg har tenkt så mye på det. Det kan ikke være slik at man selv kan oppheve et besøksforbud. Det er sakkyndige som må vurdere det. Det burde være en lov som forhindrer dette, sier hun og legger til:

– Det hadde vært for hennes eget beste. Det gjelder ikke bare henne og men også alle familier der personer er alvorlig syke eller har det vanskelig. Det er en tikkende bombe. Dette har skjedd gang på gang og vil skje igjen, reflekterer Britt.

Ber om ro

– Helt jævlig.

Det er slik Britt beskriver den siste uken.

Hun blir fulgt tett opp og har mye støtte fra familie og venner rundt seg

Mange journalister har tatt kontakt med Britt og folk som står henne nærme. Men hun ønsker ikke å si så mye mer enn dette.

Hun vil ikke at flere skal ta kontakt nå og ber om ro. Det trenger hele nabolaget, forteller hun.

– Jeg har nødt til å gå videre.

Tom-Daniel Karlstad er avdødes bror og mors bistandsadvokat. Han sier til VG at familien ber om ro.

– Det er hjelp å få

Hun får spørsmål om hun tror noe kunne avverget at Laila døde og tenker seg lenge om.

– Det er et vanskelig spørsmål.

Hurdal kommune, helsevesenet og politiet har gjort mye, mener Britt. Men til slutt sto det på at Laila selv måtte ta imot den hjelpen hun fikk tilbud om, ifølge henne.

– Det verste tenkelige skjedde. Det kunne sikkert vært unngått, men mor ville ha han hjemme. Jeg vet bare at hun var veldig redd, sier hun.

– Statistikken sier at dette vil skje igjen, men det kan bare ikke fortsette. Det er hjelp å få.

Dette sier Hurdal kommune

Kommunedirektøren i Hurdal, Kjetil Kokkim, sier at han ikke kan utdype hva slags hjelp siktede har fått på grunn av taushetsplikten.

– Men jeg kan bekrefte at han har mottatt bistand, sier han til VG. Avdøde har også hatt samtaler med folk i kommunen, opplyser Kokkim.

– På generelt grunnlag så vil jeg si at enhver innbygger som får tilbud om bistand, kan takke ja eller nei som de vil.

– Er det noe kommunen kunne gjort annerledes?

– I utgangspunktet er det ikke noe vi kunne gjort annerledes. Men vi skal naturlig nok gå gjennom dette og se om det er noen læringspunkter, sier Kokkim.

Han sier hendelsen har preget den lille bygda.

– Her kjenner alle hverandre, så dette rammer hele kommunen. Vi har hatt kirken åpen, og det er mange som har møtt opp. Også har vi et kriseteam som jeg bare må berømme.

Hedda Kurseth