Hun er professor og fembarnsmor – nå har noe skjedd med nordmenn

13 hours ago 2

For ti år siden skjedde det et skifte i Norge. Nå har tallene blitt enda tydeligere, ifølge ny forskning.

KAOS: – Skulle man vært veldig opptatt av at alt var under kontroll og helt perfekt hele tiden, hadde vi vært noen nervevrak, sier Maria Astrup Hjort. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Publisert 08.02.2026 15:50

Tårn av papirer står stablet på Maria Astrup Hjorts pult. På toppen troner en tekanne. Og et par tomme krus har fått plass på de ledige flekkene som ikke er tildekket av bøker og permer.

At jussprofessoren i det hele tatt har rukket å drikke te denne dagen, er vanskelig å forstå.

For allerede før første forelesning sto studentene i kø utenfor forelesningssalen for å stille henne spørsmål.

Deretter har hun løpt fra møte til møte, og det er først nå, åtte timer senere, at hun har et lite pusterom.

– Det går slag i slag.

Det er ikke så ofte at Hjort er alene.

Som regel er det bare de femten minuttene hun bruker på å gå hjem fra fakultetet, at hun er for seg selv.

Og sant skal sies: Hun bruker sjelden mer enn ti minutter på denne turen. For er det én ting har hun lært gjennom årenes løp, er det å være effektiv.

Så med raske, lange skritt beveger hun seg hjemover.

Hjem til hverdagskaoset med fem barn.

Hjorts liv er ikke så uvanlig som man kanskje skulle tro. Fembarnsmoren er en del av en større trend i Norge.

Én doktorgrad, fire svangerskap

– Hallo, roper Hjort og slår opp døren.

Hjemme står musikken på full guffe. Tre barn er spredd på forskjellige rom. To er ute på andre aktiviteter.

Pappa Marius Astrup Thoresen jobber fra laptopen på spisebordet. I en kjele putrer en stor porsjon med kjøttsaus.

– Enten er vi fem, eller så er vi ti, for plutselig har noen med seg venner hjem. Da får man legge på et par ekstra porsjoner, sier Thoresen og nikker mot den store kjelen.

Hjort ble gravid med første barn da hun begynte å jobbe med doktorgraden.

Og så kom én til. Og enda én.

Hele fire svangerskap gikk hun gjennom på de åtte årene det tok å fullføre avhandlingen.

– Tre rakk å bli født, og fjerdemann kom tre uker etter disputasen, forteller hun.

Og siden den gang er fire altså blitt til fem.

Når venner av dem forteller andre om Hjorts familie, er reaksjonene ofte de samme. Enten må det være snakk om en innvandrerfamilie, eller så må de tilhøre en sekt.

Men slik er det altså ikke.

Hjort er med på å dra fødselsstatistikken opp, men høy utdanning henger faktisk sammen med ønsket om flere barn.

Nå er det heller regelen enn unntaket at høyere utdanning betyr at man har barn.

Det kommer frem i en ny forskningsartikkel av Sara Cools ved Institutt for samfunnsforskning.

Og på juridisk fakultet er det flere eksempler på dette:

– Jeg har snakket litt om det med noen kollegaer, og det er ganske vanlig å ha tre barn. Og jeg har jo faktisk en kollega som også har fem barn, forteller Hjort.

Om forskningen

Forsker og samfunnsøkonom Sara Cools ved Institutt for samfunnsforskning har analysert en spørreundersøkelse om barnløshet fra 2019 og 2022.
Målet var å finne ut hvor stor del av barnløsheten som er i tråd med ønsket om barn, og hvor stor del som er ufrivillig.
19 834 personer mellom 24 og 46 år har svart. 300 000 ble invitert, som gir en svarprosent på 6,6.
Utvalget er trukket fra Folkeregisteret, slik at alle har hatt lik sannsynlighet for å bli invitert.
Det er en overrepresentasjon av personer med høyere utdanning, kvinner og yngre deltakere; dette er det korrigert for i analysen.
De som har svart, ønsker seg i snitt mer enn to barn – altså langt høyere enn dagens faktiske barnetall i befolkningen (1,44 barn per kvinne i 2024).

Klassemarkør

Typisk tenker man at det er kvinner med lav utdanning som får flest barn. Det er ikke så rart, for i Norge var det lenge slik at de med høyest utdanning oftere var barnløse.

Men for rundt ti år siden skjedde et skifte, ifølge forskningsartikkelen. De med høy utdanning «tok igjen» kvinnene uten utdanning.

Og deretter har skillet økt.

Nå er det vanligere for kvinner med høyere utdanning å få barn enn for dem uten høyere utdanning.

Noe av dette kan skyldes at det er færre kvinner uten høyere utdanning som ønsker seg barn. Men det er også flere av dem som er ufrivillig barnløse, forklarer Cools.

– Kan det å få mange barn bli en klassemarkør?

– Ja, jeg vil jo til en viss grad si at det er det allerede, svarer hun.

– Utviklingen viser at fødselstallene er forholdsvis stabile blant dem med høyere utdanning og inntekt, og at de faller mest blant dem med lavere inntekt.

Og det er særlig tydelig for barnløshet, som har økt uproporsjonalt mye blant menn og kvinner med lavere utdanning og inntekt, forklarer hun.

– Det er et mønster som har fått mye oppmerksomhet blant menn, men vi ser det også blant kvinner.

Hvorfor har det blitt slik?

Permisjon og pappaperm

– Jeg finner ikke det lokket, jeg.

Klokken er blitt fem. Jussprofessoren har inntatt rollen som fembarnsmor og leter etter et grytelokk som passer den svære kasserollen med pastavann.

– Den der? Den i hjørnet? spør datteren.

Hjort rekker akkurat å skru av varmen før pastavannet fosser over.
– Skal vi si at det er greit? Det skal jo være litt «al dente»? Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Barnehage, pappaperm, enkle fødsler, rolige barn og et arbeidsliv som verdsetter familie. Det er noen av grunnene til at det har fungert å være fembarnsmor og professor, forteller Hjort.

– Hadde ikke du hatt en så fleksibel jobb, så tror jeg det hadde vært utfordrende, legger hun til og vender seg mot ektemannen.

– Vi har jo fleksible jobber begge to. Det er bare det at du jobber stort sett hele tiden, konstaterer musikkpedagog Thoresen.

– Jeg tenker at akademia er et av de mer fleksible stedene å være. Hvis jeg hadde jobbet som advokat, for eksempel, hadde det vært ganske mye vanskeligere, sier Hjort.

Og legger til:

– Det betyr jo ikke at jeg jobber noe mindre. Nesten tvert imot, vil jeg si. Men jeg har muligheten til plutselig å ta et digitalt møte hjemmefra, eller ta igjen ting på kvelden.

De har ikke besteforeldre som bor i Oslo, så for å få hverdagen til å gå rundt bruker de både nabo- og vennetjenester.

Er foreldrene bortreist, blir de eldste barna satt i sving.

Det er heller ikke til å stikke under stol at det har hjulpet å ha grei økonomi. Det koster penger å tilby barna de fritidstilbudene man ønsker.

– Så det kan nok begrense noen, påpeker Thoresen.

Helse og partner

Hvorfor det er flere barnløse kvinner uten høyere utdanning, synes ikke samfunnsøkonom Cools er helt lett å svare på. Men hun har noen forklaringer:

For det første får man barn senere. Derfor har man også bedre tid til å tenke over om man virkelig ønsker barn, og om man har de rette forutsetningene for å få det (som fast bolig, riktig partner og god nok økonomi).

Har du ikke utdanning, er sannsynligheten stor for at du har lavere inntekt. Dette vil begrense disse mulighetene.

Også helse er tett forbundet med inntekt, og lavere inntekt kan derfor påvirke muligheten til å bli gravid.

I tillegg er det flest med lav inntekt som ikke har fast partner, forteller forskeren.

– Men på den andre siden kan det hende at det også er noen bra ting ved samfunnsutviklingen som gjør at mange mennesker lever gode liv også uten barn. Og det skal man jo respektere, slår hun fast.

– Mulig å kombinere

Det er en halvtime siden middagen ble servert hos familien på Bislett i Oslo.

Mens ett av barna blir kjørt til turntrening, slår Hjort opp et skrivebord inne på det smale soverommet.

Kveldens siste møte tas derfra, fra hjemmekontoret.

– Jeg tenker det er fint å vise barna våre at det er fullt mulig å kombinere familieliv og høyere utdanning, og at det ene ikke behøver å stå i motsetning til det andre.

– Barn kan gjerne erfare at foreldrene har mer i livet sitt, og er opptatt av mer, enn det som skjer innenfor husets fire vegger, sier hun.

Og legger til:

– Uten at det går på bekostning av omsorg, nærhet og kjærlighet.

– Hva er det beste med å ha fem barn, da?

– Jeg vil si at det er å være en gjeng. Man spiller hverandre gode ved å være mange.

Read Entire Article