6 hours ago
2
Samtidig forsøker høyreekstreme å svekke demokratiet, blant annet gjennom å spre mistillit om klimaforskning.
Publisert 18.05.2025 00:07
– Motstand mot klimapolitikk er oppsiktsvekkende sterkt koblet til høyrepopulistiske holdninger, sier forsker Håkon Sælen.
Han leder et pågående internasjonalt forskningsprosjekt som slår fast at fremveksten av høyrepopulistiske partier er dårlig nytt for klimaet.
Klimapolitikk blir nemlig stadig oftere brukt som argument i høyrepopulistisk verdikamp.
– Klimapolitikk og klimaforskning under angrep av Trump-administrasjonen i USA. Men vi ser også eksempler på dette i Norge og Europa, sier Sælen fra scenen på Cicero-dagen.
Klimaskeptiske velgere
De siste 10 til 15 årene har høyrepopulistiske partier tatt en stadig mer negativ posisjon i klimasaken.
– Men er klimaskepsis også noen velgerne vil ha? spør Sælen.
Svaret er ja. Ved å analysere data fra Norge, Tyskland, Australia og USA fant forskerne ut at mens høyrepopulistiske velgeres kjernesak er å være imot innvandring, er holdninger til klima kjernesak nummer to.
– Disse velgerne har faktisk sterkere holdninger til klima enn til kjønn, likestilling, religion, seksualitet eller statens rolle i økonomien, sier Sælen.
Ideologi mot innvandrere – også i Norge
Forskerne ser også en sterk sammenheng mellom nativisme – en ideologi som favoriserer innfødte innbyggere over innvandrere – og motstand mot klimapolitikk.
Denne sammenhengen fant de også blant norske velgere.
– I Frp ser vi mildere former for både nativisme og populisme, men ikke i nærheten av så tydelig som for eksempel i Tysland sitt AfD-parti, som tysk etterretning har stemplet som høyreekstreme, sier Sælen.
Direktør i Cicero, Kristin Halvorsen, sier at klimaforskere også er bekymret for desinformasjonen rundt klimapolitikk som tiltar i sosiale medier.
– Vi ser at klima er blitt en del av en mer polarisert diskusjon, og at det er mer konflikt rundt klimapolitikken enn før. For oss er det derfor viktig å publisere forskning som viser endringene av økte klimautslipp.
Men hvorfor er det slik?
Høyrepopulistenes motstand mot klimapolitikk har vært forklart med nasjonalisme og skepsis til internasjonalt samarbeid: At globalisering har hatt negative konsekvenser for enkelte grupper – som industriarbeidere i USA eller bønder i Europa.
Men det kan også forklares med ideologi, mener forskerne.
– Klimapolitikk fremstilles ofte som noe som drives frem av en elite og som strider mot nasjonale interesser, sier doktorgradsstipendiat ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ida Støp Meland.
Hun trekker frem høyrepopulismens tre hovedargumenter:
– At klimapolitikk vil skade folks økonomi, det vil skade den nasjonale økonomien og svekke nasjonal sikkerhet, sier Meland.
Vil vekke demokratiet
Men det er ikke bare høyrepopulisme som er blitt en utfordring for verdens klimaendringer.
Også høyreekstremisme – som i motsetning til høyrepopulisme ikke opererer innenfor et demokratisk system – har de siste årene hatt et økt klimafokus.
Da Ekstremismekommisjonen i mars la frem sin rapport, skrev de at høyreekstremisme i økende grad handler om å svekke det liberale demokratiet, blant annet gjennom å spre mistillit til klimapolitikk og klimaforskning.
«Folkemord mot den hvite rase»
Utfordringen er også pekt på i flere av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) årlige trusselvurderinger.
– Høyreekstremister vil fortsette å bruke dagsaktuelle saker, som klimasaken, for å bekrefte og videreføre sine overbevisninger, skriver PST.
De mener enkelte høyreekstremister vil fremheve at klimaforandringer vil bidra til masseinnvandring:
– Noe som vil forsterke konspirasjonsteorien om at det pågår et folkemord mot den hvite rase og kultur.
English (US)