Høyre vil la folk sjekke kjærestens rulleblad

2 hours ago 1

– Vold mot kvinner er et stort samfunnsproblem, sier stortingspolitiker Tone Trøen i Høyre.

Tirsdag fremmet hun et forslag i Stortinget om å gi enkeltpersoner muligheten til å sjekke opp kjærestens rulleblad.

Forslaget kommer samme dag som FN markerer den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner.

– Vi har snakket mye om tiltak som skal iverksettes etter at vold har skjedd. Dette forslaget vil forebygge, sier Trøen.

Saken ble først omtalt av Nettavisen da partiet lanserte ideen i mars.

Norsk versjon av britisk ordning

Forslaget er inspirert av den britiske ordningen «Clares Law», oppkalt etter Clare Wood som ble myrdet av sin ekskjæreste i England i 2009.

Mannen som drepte Clare Wood hadde voldelig oppførsel på rullebladet fra før. Han satt blant annet tre år i fengsel i 2002 for å ha trakassert en annen kvinne ifølge The Guardian.

Formelt er ordningen kjent som Domesic Violence Dislosure Scheme. Den har vært innført i England siden 2014.

– Vi ønsker at regjeringen skal legge fram en norsk versjon av denne, sier Trøen.

Ordningen gir enkeltpersoner rett til å be politiet om informasjon om en nåværende eller potensiell partners voldshistorikk.

– Rett til å spørre

Høyrepolitiker og leder av Høyres kvinneforum Sandra Bruflot skisserer opp hvordan den norske versjonen av loven vil se ut.

– Det er en rett til å spørre, som betyr at du har rett til å spørre om en du lever sammen med har blitt dømt for vold tidligere. Og det er en rett til å vite, som betyr at politiet også kan gi informasjon dersom de ser eller er bekymret for deg fordi du lever i et alvorlig forhold, sier hun.

Også de som er glad i en person og bekymret på deres vegne kan spørre, men de vil ikke få informasjon, presiserer Bruflot.

– Det er det den som lever i parforholdet som vil få informasjonen, sier politikeren, og legger til at forslaget er kjønnsnøytralt.

– Vil ikke dette være et inngrep i folks privatliv?

– Vold i nære relasjoner er ikke en privatsak. Det er et samfunnsproblem, sier Bruflot.

På spørsmål om hvordan man kan være sikker på at den som spør om å se noens rulleblad faktisk er i relasjon med personen, har politikeren følgende svar:

– Det kan være felles bostedsadresse, at man har registrert samboer eller har felles barn. Så det må politiet også gjøre en avveining på. Men det er ikke sånn at hvem som helst skal kunne gå inn og sjekke rulleblad eller få informasjon, sier Bruflot.

Hvorvidt informasjonen faktisk skal utleveres er også en vurdering som blir opp til politiet, forklarer politikeren. Det blir en avveining mellom alvorlighetsgraden av tidligere hendelser sett opp mot retten til personvern, sier Bruflot.

– Kan dette bli enda en ting for politiet å bruke ressurser på, som allerede har begrenset kapasitet?

– Mitt inntrykk er at politiet også ønsker å delta i det forebyggende arbeidet og at de ønsker å være med å avverge alvorlig partnervold. Dette er opplysninger som politiet allerede har, sier Trøen.

Hadde benyttet seg av muligheten

Kine Pedersen Aamodt (33) ble i starten av 20-årene utsatt for vold og voldtekt av en tidligere kjæreste. Mannen ble dømt til ti års fengsel for forholdene, og ytterligere tre år for lignende overgrep mot en annen ekskjæreste.

Aamodt er positiv til forslaget fra Høyre.

– Denne loven kan faktisk bidra til å forhindre at man kommer til punktet hvor volden skjer. Så jeg tenker det hadde vært et kjempeviktig verktøy i forebyggingen i voldelige relasjoner, sier hun.

33-åringen mistenker likevel at lovforslaget vil bli møtt med en del motstand.

– Noen vil nok se på dette som inngripende med tanke på personvern. Andre vil kanskje si at det er katastrofalt for en overgriper å ikke skulle få en ny sjanse i samfunnet. Jeg er absolutt enig i at man skal få en ny sjanse. Men jeg tenker at dette ikke handler om en ny arbeidsgiver, dette handler om en eventuell ny partner, sier Aamodt.

Etter at hun ble utsatt for vold har det vært viktig for Aamodt å være åpen om hendelsene for at andre som har opplevd liknende skal vite at de ikke er alene og for å hindre at noen føler på skam, forteller hun.

Hun driver nettstedet «Du eier meg ikke» og snakker stadig med andre som har blitt utsatt for vold, sier hun. Flere av dem har, ifølge Aamodt, sagt at deres situasjon ville vært annerledes hvis de hadde hatt muligheten til å sjekke opp en kjærestes voldsfortid.

– Jeg tror mange ville valgt å ikke gå inn i en relasjon hvis de hadde fått vite at personen hadde en voldshistorikk, sier Aamodt.

– Hadde du selv benyttet deg av muligheten til å sjekke opp en kjærestes rulleblad?

– Absolutt.

Skal tas opp i Stortinget

Ordningen i Storbritannia har blitt kritisert for å legge ansvaret over på kvinner, ifølge en artikkel fra sosiologisk institutt ved Durham University.

Aamodt sier at hun ikke oppfatter lovforslaget på den måten. Heller ikke Høyrepolitiker Trøen.

– Jeg vil si at dette er en måte å gi kvinner rett til å få vite når man mistenker at man kan ha en partner med tidligere voldshistorikk, sier Trøen.

– Hvordan blir prosessen videre nå?

– Vi kommer til å diskutere dette med de andre partiene. Håpet og målet er at dette er noe alle partier ser kan være et viktig tiltak for å forebygge og bekjempe partnervold, partnerdrap og vold mot kvinner, sier politikeren.