Høyre-toppens oppgjør med egen skolepolitikk: – For lite tydelige

I midten av februar samles Høyre til landsmøte for å velge ny partiledelse. Da skal partiet også behandle to såkalte stor-resolusjoner. Den ene av dem handler om skolepolitikk.

Høyres utdanningspolitiske talsperson på Stortinget, Mathilde Tybring-Gjedde, har ledet arbeidet.

– Hva er galt med Høyres skolepolitikk i dag?

– Vi har vært for lite tydelige i skolepolitikken, sier hun.

– Den har heller ikke vært relevant nok for de bekymringene og debattene som lærerne har hatt på lærerværelset, og som foreldre og elever har hatt ved kjøkkenbordet hjemme. Det endrer vi på nå.

– Vi vil ta skolen tilbake til røttene. Elevene skal lære å lese, skrive og regne med fysiske bøker. De skal trene på utholdenhet og få mestringsøyeblikk i skolehverdagen. Og så skal lærerne være sjef i klasserommet og ha tid til å undervise.

– Men hva er nytt i dette i forhold til det dere har sagt før?

– Vi kommer nå med mange flere konkrete tiltak. Vi oppdaterer skolepolitikken vår med de problemene og bekymringene foreldre, lærere og elever har.

– Traff ikke

Men først tar Tybring-Gjedde et aldri så lite oppgjør med partiets skolepolitikk.

For valget i fjor høst ble en gedigen nedtur: Høyre opplevde at Støre-regjeringen fikk fornyet tillit, og at partiet selv ble distansert av Fremskrittspartiet på borgerlig side.

Samtidig viste en meningsmåling i Aftenposten før valget at Høyre hadde tapt det såkalte sakseierskapet til skolepolitikken til nettopp Arbeiderpartiet.

– Dere gikk til valg på én ekstra skoletime i uken, hva tenker du om det?

– Målet til Høyre var aldri én time i seg selv, men at elevene skulle få mer tid med læreren sin til lekbasert læring. Det fikk vi ikke frem, sier Tybring-Gjedde.

– Nå kuttes det i skolen i mange kommuner, lærerne står mer alene i klasserommet, elevene lærer ikke å lese og regne. Da er det ikke én ekstra time som er høyest på prioriteringslista vår.

– Var utspillet en tabbe?

– Jeg tror bare ikke det traff helt. Vi fikk ikke frem målet.

– Hva mener du konkret med at dere var for lite tydelige og relevante i skolepolitikken?

– Det er vanskelig å gå inn på enkeltsaker. Men jeg tror det handlet om at vi, som evalueringen også viser, ikke var gode nok til å oppdatere skolepolitikken vår.

– Har Høyre vært for opptatt av andre ting enn det folk er opptatt av?

– Ta noe sånt som å satse på lærernes kompetanse. Det er veldig viktig for Høyre at vi har faglig oppdaterte, kvalifiserte lærere i alle klasserom. Men de siste årene har det nok ikke vært videreutdanning av lærere som foreldre er mest bekymret for.

Vold og trusler

Den siste tiden har både Utdanningsdirektoratet og Utdanningsforbundet ropt varsku om vold, trusler og bråk i norske skoler. Bare i november var det flere alvorlige voldshendelser på skoler i Oslo og omegn.

Samtidig sa skolesjef Svein Hansen i Flekkefjord kommune nylig til Avisen Agder at en gruppe på 15–20 elever står bak vold, trusler, seksuell trakassering og omfattende hærverk ved Flekkefjord ungdomsskole.

Og 6. januar oppga politiet at maskerte elever utstyrt med hammer og kniv hadde kommet til Eidsvoll videregående skole. To elever ble samme dag utsatt for vold ved skolen.

– Jeg er veldig bekymret for økningen i vold, trusler og uro, sier Tybring-Gjedde, som sier vi ikke kan akseptere vold og trusler.

Hun foreslår nå følgende tiltak:

– Vi mener at det skal være lettere på videregående å bortvise de som er voldelige, lettere å sende dem på en alternativ arena utenfor skolen for opplæring.

– Det må også bli lettere å kreve at elever på videregående bytter skole dersom de har utsatt andre for vold.

Vil ha lavere terskel

Klasserommet skal ha plass til alle elever, men ikke all oppførsel, understreker Tybring-Gjedde.

– Vil at elever som bråker og utagerer må ta en «timeout»: De må ut av klasserommet i løpet av dagen og få oppfølging av en kvalifisert ansatt før de kan komme tilbake.

– Hva skal til for at en videregåendeelev skal kunne bli utvist?

– I dag er terskelen og dokumentasjonskravene altfor høye. Dersom en skole og politiet mener at det er best for eleven å bytte skole, så kan ikke det tillegges vekt. Det mener jeg det skal.

Rettighetene til fellesskapet må tillegges mer vekt på videregående enn i dag, mener Høyre-toppen.

– Dere vil ha såkalte akutteam som skal kunne gå inn på en skole og hjelpe elever, eller ta seg av elever?

– Vi trenger flere akutteam, fagfolk som kan støtte læreren og skolene i å håndtere en situasjon og en elev, og også hjelpe og følge opp eleven etter skoletid. Akutt-team kan bestå av miljøterapeut, tidligere politifolk eller barnevern.

– Dere vil også fjerne samtykke fra elever som utsetter andre for vold om at de skal delta i alternativ opplæring. Hvorfor det?

– Vi har snakket med rektorer som sier at når en elev har utsatt noen for vold, så ønsker de at denne eleven i en periode, en uke kanskje, skal delta på en annen arena for å få opplæring for å roe ned konfliktsituasjonen. Det har de ikke mulighet til i dag uten samtykke. Det mener jeg de bør ha.