Høyre mener Stoltenberg bryter «ufravikelig» skatteløfte. Kaller ham inn til Stortinget.

– Ap gjør som de pleier: Bryter skatteløftet sitt, også kommer de med bortforklaringer, sier Høyres Nikolai Astrup. Ap avviser løftebrudd.

– Arbeiderpartiet lovet på tro og ære at de ikke skulle øke skattene for folk. Nå har vi fasiten: Flere hundretusen nordmenn er blitt lurt, sier Høyres Nikolai Astrup. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ap gikk til valg på at det samlede skattenivået ikke skulle øke. Statsminister Jonas Gahr Støre har omtalt løftet som «helt ufravikelig».

Og på papiret, i det minste, er løftet holdt. I det vedtatte statsbudsjettet for 2026 går skatter og avgifter i null.

Men en ny modell for beregning av boligverdi gir staten over en halv milliard skatteinntekter mer enn det regjeringen anslo i budsjettforslaget sitt. Dermed bryter Arbeiderpartiet skatteløftet sitt, fastslår Høyre.

– Det gikk ikke et halvt år før Støre-regjeringen brøt løftet om å holde de samlede skattene og avgiftene for folk på samme nivå, sier partiets finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup til Aftenposten.

I statsbudsjettet var det beregnet at den nye modellen ville gi 423 millioner kroner ekstra i statskassen. Men ifølge et ferskt anslag fra SSB blir summen nærmere én milliard kroner ekstra.

Ap avviser løftebrudd

Arbeiderpartiet avviser at skatteløftet er brutt.

– Anslagsendringer underveis i året påvirker ikke skatteløftet. Det står ikke i veien for at vi kan kompensere for utilsiktede virkninger av oppdatert boligmodell, sier statssekretær Ellen Reitan (Ap) Aftenposten.

Finansminister Jens Stoltenberg har allerede varslet retrett.

Han har sagt til DN at han vil endre innretningen av modellen slik at staten ikke tjener på omleggingen, men går omtrent i null.

Hvordan endringen blir og når den vil gjelde fra, er ikke kjent. Og regjeringen er uansett avhengig av støtte fra budsjettkameratene sine på Stortinget.

Både Rødt og SV har varslet de ikke uten videre vil være med på å gi skattekutt til folk med dyre boliger. Rødts Mímir Kristjánsson vil f.eks. mye heller kutte i skattene til pensjonister med lav pensjon.

Den gamle modellen ga gale verdier særlig ved verdsettelse av rimelige boliger og høyt prisede boliger.

E24 har f.eks. fortalt om pensjonist Rune Berenett (75) som har fått verdien av sin leilighet på Nordstrand i Oslo oppjustert med mer enn 50 prosent.

Økt skattesats i pensjonsutbetalingene vil gi ham rundt 50.000 kroner mindre utbetalt i år, anslår han selv.

Kaller inn Stoltenberg til Stortinget

Astrup og Høyre mener Ap har satt seg i en skikkelig skatteskvis.

– Ap gjør som de pleier: Bryter skatteløftet sitt, også kommer de med bortforklaringer på hvorfor løftet ikke skulle forstås akkurat slik. Realiteten er uansett den samme: Skatteregningene til folk er økt kraftig på grunn av Aps skattepolitikk, sier Astrup.

– Kan de ikke dra dette i land med skatteløftet intakt, hvis de får nøytralisert økningen på et eller annet vis?

Astrup viser til skatt betales løpende. Det trekkes fra lønn og pensjon hver måned. Og at Stoltenberg selv har sagt til Stortinget det ikke er mulig å endre innbetalingene i 2026, selv om skattereglene endres midtveis i året.

Det kan først korrigeres i skatteoppgjøret neste år.

– Skatteløftet skal holdes hvert år, og er nå helt klart brutt. Støre lovet forutsigbarhet og trygg økonomisk styring. Dette er alt annet enn det.

Han er også opptatt av hvordan skatteendringen ble presentert i budsjettforslaget, og mener er det er alvorlig dersom Stortinget er blitt feilinformert.

Høyre kaller derfor finansministeren inn til Stortinget for å redegjøre for hva han nå vil gjøre med skattesjokket for norske boligeiere.

– Stoltenberg fremstilte det som en teknisk endring, som skulle gi mer rettferdighet. Det er alvorlig om han har feilinformert Stortinget. Derfor kaller vi han nå inn for å svare på spørsmål i saken, sier han.

Aftenposten har forelagt Høyres kritikk for Finansdepartementet. Statssekretær Reitan svarer at grepet er ment å gjøre verdsettelsen av bolig mer treffsikker og rettferdig, i tråd med et stortingsvedtak fra 2021.

Formålet var aldri var å skaffe staten økte inntekter. Hun viser til at regjeringen samtidig økte bunnfradraget i formuesskatten. Og:

– Derfor ser vi nå på hvordan vi kan bruke de økte inntektene for å dempe utilsiktede utslag, sier hun.