Høyesterett om tvangsflyttinger: – Viktige problemstillinger

1 month ago 37

Kortversjonen

Antall tvangsvedtak i Norge øker, men få saker når Høyesterett.
Justitiarius Toril Marie Øie forklarer hvorfor rettssystemet sjelden behandler disse sakene.
Kritikk rettes mot manglende rettsavklaringer og hva dette betyr for rettssikkerheten til sårbare grupper.

VG har i høst skrevet om de som er flyttet mot sin vilje.

I flere av disse sakene hevder kommunene at flyttingene var frivillige. I andre er det tatt i bruk tvang etter loven.

VG har avslørt at tvangsloven som gjelder utviklingshemmede er blitt brukt til tvangsflytting og frihetsberøvelse –⁠ i strid med lovens intensjon.

VG har også fortalt historien om Evy. Hun ble flyttet og innesperret på et sykehjem, etter en annen tvangslov, som gjelder fysisk helsehjelp.

Begge lover genererer årlig tusenvis av vedtak om tvang. Og mengden vedtak øker, år for år.

Men forsvinnende få saker når rettssystemet. Loven om tvang mot utviklingshemmede har ingen avgjørelser fra Høyesterett. Loven som holder Evy innesperret, har én.

Jusprofessorer mener mangelen på rettsavklaringer er et betydelig problem for rettssikkerheten til noen av samfunnets mest sårbare.

– Ønsker saker

–⁠ Det er viktige saksfelt og problemstillinger dere tar opp, så jeg synes det er sentralt at man får en forståelse for Høyesteretts rolle i disse sakene, sier justitiarius Toril Marie Øie i et intervju med VG.

Hun sier at Høyesterett ønsker saker fra alle rettsområder.

–⁠ Og da vil jeg si at vi har spesielt ansvar i saker som er særlig inngripende for privatpersoner, som disse tvangsvedtakene er, sier Øie.

Men det er noen absolutte vilkår, forklarer hun.

– Saken må være anket inn. Høyesterett kan ikke selv gå ut og hente saker. På det området vi snakker om nå, har det vært veldig få saker som har vært anket inn, sier Øie.

Det andre er at anken må løfte opp prinsipielle problemstillinger som Høyesterett kan avklare.

– Det er advokatens ansvar å få frem dette. De kjenner saken best, sier Øie.

Men Høyesterett har mottatt anker etter begge tvangslovene nevnt over.

– Jeg kan ikke kommentere de konkrete sakene. En generell problemstilling er at anker som nektes fremmet til behandling ofte er veldig konkret formulert, for eksempel på beviser eller saksbehandling, sier Øie.

Men de løfter ikke frem noen prinsipielle, juridiske spørsmål, mener hun.

– Da vil det heller ikke, i tråd med lovens krav, være grunnlag for å slippe dem inn til behandling i Høyesterett.

Ingen avgjørelser

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, som regulerer tvang mot utviklingshemmede, trådte i kraft på midten av 1990-tallet.

Antall personer underlagt tvang etter dette lovverket har økt fra 1300 i 2014 til over 1900 i dag, ifølge Helsetilsynet.

Likevel finnes det fortsatt ingen avgjørelser fra Høyesterett etter denne loven, til tross for at praktiseringen av lovverket hatt en utglidning fra hva Stortinget forutsatte da den ble vedtatt.

Dette gjelder spesielt tvangsflytting og frihetsberøvelse, noe helseminister Jan Christian Vestre nå vil rydde opp i.

Høyesterett opplyser om tre anker som ikke har sluppet inn etter denne loven. To av dem fordi de ikke ble ansett som prinsipielle nok.

– Er det et tankekors at vi 30 år etter at loven ble tatt bruk ikke har noen avgjørelser fra Høyesterett?

– Det er en absolutt forutsetning at saken blir anket inn til oss. Vi ønsker å få bredde i sakene og gi avklaring der det er behov for det. Det er vår oppgave. Så det er ikke motstand mot dette, svarer Øie.

Én avgjørelse

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A handler om tvungen fysisk helsehjelp.

Det kan innebære medisinering eller tannpleie. Men også tvangsinnleggelse på institusjon, med påfølgende tilbakeholdelse – år etter år.

Evy, som har vært innesperret på et sykehjem i seks år, er den eneste som har fått saken sin opp for Høyesterett. Det var 2021, tolv år etter at loven ble tatt i bruk.

Siden da er minst to anker ikke blitt sluppet inn. Høyesterett opplyser om totalt færre enn ti anker, hvorav flere saker gjelder prosessuelle spørsmål.

– Betyr det at Høyesterett da mener at man har gitt nok avklaring?

– Når man først har hatt én sak fra et slikt område, vil den ofte forventes å gi retning for flere saker. Da kan det godt tenkes at man vil si at her er det opp til lagmannsretten å følge de rettslige utgangspunktene vi har staket ut kursen for. Om anken gjelder andre aspekter, vil det stille seg annerledes, svarer Øie.

– Et særlig ansvar

– Er det et problem at vi ikke knapt har avgjørelser fra dere disse tvangslovverkene?

– Det er ikke jeg rett person til å svare på. Vi ønsker saker fra alle områder, slik at vi kan gi retningslinjer når det er behov for det, svarer Øie.

– Er mangelen på avgjørelser etter tvangslovverk blitt drøftet internt i Høyesterett?

– Vi har ingen virkemidler til å få sakene inn til oss, så vi sitter ikke og drøfter den type spørsmål.

– Du sier at en anke må være formulert slik at saken reiser prinsipielle spørsmål, men når man får inn en anke etter en lov der ikke finnes rettsavklaringer fra før – kan ikke det være prinsipielt nok i seg selv?

– Domstolen har et særlig ansvar for å påpeke feil i saker som for eksempel gjelder tvang, men feil kan rettes opp i Høyesteretts ankeutvalg uten at vi løfter saken inn til ny muntlig behandling. Vi kommer ikke med generelle avklaringer, det må være knyttet til konkrete juridiske, tolkningsspørsmål i anken vi har foran oss. Det er ikke slik at vi tenker at «nå skal vi si litt om den loven».

– Så det er en kortslutning fra min side at mangelen på avklaringer etter et konkret lovverk i seg selv kan tilsi at en sak bør tas inn?

– Jeg vil ikke kalle det en kortslutning, for det er klart at det handler om en totalvurdering. Men det må være noe å gripe fatt i i den konkrete saken som knytter seg til forståelsen av loven. Advokatene som anker har en veldig viktig oppgave i å løfte frem det prinsipielle, svarer Øie.

Går ut på dato

Tvangsvedtak etter de to lovene omtalt over har en varighet på maksimalt ett år.

Det mener Øie kan være en sentral årsak til at Høyesterett har fått inn få anker.

Vedtakene går rett og slett «ut på dato» før de eventuelt har tråklet seg via tingrett og lagmannsrett og når frem til Høyesterett.

– Det vil jeg si er hovedgrunnen til at det er anket inn veldig få saker til oss om de problemstillingene dere har vært opptatt av, sier Øie.

Dette har lovgiver veid mot hensynet til rettssikkerheten, forklarer Øie: At vedtakene skal være kortvarige og løpe ut om det ikke er gitt en ny vurdering av tvangen.