Høyesterett nekter et morselskap å lene seg på datterselskapets voldgiftsklausul

I 2019 inngikk krillselskapet Rimfrost fra Ålesund avtale med verftsgruppen Westcon om å bygge et fartøy som skulle «revolusjonere» krillfisket i Antarktis. Rimfrost eies av milliardæren Stig Remøy.

Før skipet var ferdig oppsto det konflikt om finansieringen av skipet. Det endte med at Rimfrost hevet kontrakten, og nå krever verftet erstatning.

I kontrakten var det avtalt tvungen voldgift, men etter diverse utsettelser i voldgiftsprosessen tok verftet i fjor sommer ut søksmål for de ordinære domstolene, med krav om 117 millioner kroner i erstatning.

Ikke nok

Rimfrost krever søksmålet avvist, under henvisning til at tvisten må behandles i den ofte dyrere – om enn presumtivt hurtigere – voldgiftsprosessen. Det har både tingretten og lagmannsretten gitt dem medhold i, men nå har Høyesteretts ankeutvalg opphevet lagmannsrettens kjennelse.

Ankeutvalgets begrunnelse er at det kun er datterselskapet, Rimfrost Antarctic, som har inngått en skriftlig voldgiftsklausul. Ettersom morselskapet, Rimfrost Holding, har utstedt en garanti for datterselskapets forpliktelser, kan verftet derfor gå mot morselskapet ved ordinært søksmål. I den avtalen er det nemlig ikke avtalt noen tilsvarende voldgiftsklausul.

Høyesteretts ankeutvalg skriver:

«Verken villighetserklæringen eller garantierklæringen medfører at Rimfrost Holding AS har blitt part i skipsbyggingskontrakten hvor voldgift er avtalt.

Til støtte for at partene likevel hadde en felles forståelse om at kausjonsforholdet var underlagt voldgift, viser lagmannsretten til garantiavtalens tilknytning til skipsbyggingskontrakten, «at garantisten er morselskap i samme konsern som hoveddebitor, og at de involverte avtalene ble inngått under medvirkning av personer med samlet oversikt over kontraktstrukturen», og hensynet til en samlet og effektiv tvisteløsning. Etter ankeutvalgets syn er disse omstendighetene ikke tilstrekkelige til å kunne konstatere at det foreligger en avtale om voldgift mellom Westcon 39 AS og Rimfrost Holding AS.»

Lars Inge Ørstavik, BAHR.

Datterselskapets voldgiftsforpliktelse gis med andre ord ingen virkning for morselskapet.

– Viktig påminnelse

Verftet som krever erstatning har i ankeutvalget vært representert av Lars Inge Ørstavik fra BAHR.

– Kjennelsen er en viktig påminnelse om voldgiftsklausulers subjektive begrensninger. Garantister som ikke selv er part i kontrakten som er underlagt voldgift, kan ikke tvinges inn i en voldgiftsprosess uten at det foreligger en avtalerettslig tilslut­nings­disposisjon, skriver han og kollegene på BAHRs nettside.

– Dette gjelder også i konsernforhold, der det er vanlig at morselskap avgir garantier for sine døtres kontraktsforpliktelser. Etter vår vurdering svekker kjennelsen derfor grunnlaget for en doktrine om at det gjelder et lempeligere vedtakelseskrav i konsernforhold («group of companies»-doktrinen), som har blitt forfektet i deler av norsk rettsteori. Ankeutvalgets begrunnelse gir ikke støtte til et slikt syn, skriver BAHR.

Rederiet Rimfrost representeres av Ronny Lund fra Wiersholm. Parten har ikke besvart en henvendelse fra Rett24.

Ankeutvalget bestod av Bergljot Webster, Kine Steinsvik og Tonje Vang.

Kjennelsen finner du her.