Hørt om havnespy? Nå skal nyvaskede skip ta knekken på den.

Tilgrodde skip får skylden for at fremmede arter dukker opp i norske farvann. Et særnorsk vaskekrav skal stoppe invasjonen.

Ulike arter klamrer seg til skipsskrog. Vaskes ikke skroget, kan de bli med skipet over store strekninger. Foto: Shutterstock/NTB

Hørt om havnespy? Eller stillehavsøsters? Dette er to arter som naturlig har hørt til i Stillehavet. De siste årene har de invadert norskekysten.

Reisen har de foretatt ved å klamre seg fast på bunnen av skipsskrog. Det vil Norge ha slutt på.

For å beskytte det marine økosystemet langs kysten, foreslås det å innføre krav om at skip som ankommer Norge skal ha rene skrog.

– Det er ikke noe nytt at begrodde skrog tar med seg uønskede arter. Men når skipsfarten øker, så øker omfanget av dette, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Særnorske krav

Norge har jobbet for å få på plass internasjonale krav om rene skipsskrog. Det tar tid. I mellomtiden innfører Norge sine egne regler.

– Vi håper dette inspirerer andre land til å etablere tilsvarende tiltak, sier klimaministeren.

I fjor ble de første forslagene presentert. De møtte imidlertid kraftig motbør i høringsrunde. Nå foreligger et revidert forslag.

– Fjorårets forslag er tilsynelatende forbedret, men teksten er så vag at det egentlig er vanskelig å fastslå, er konklusjonen til seniorrådgiver Irene Øvstebø Tvedten i Bellona.

Organismer som alger, rur og skjell på skroget – kalt begroing – kan følge fartøyer over lange strekninger. Dette er de to viktigste punktene i forslaget som skal hindre dette:

• Skip som kommer fra områder utenfor norsk økonomisk sone, skal ikke ha
  makrobegroing på skroget ved ankomst til Norge.
• Hvis skip og flyttbare innretninger har makrobegroing på skroget ved ankomst til Norge, stilles det krav til rengjøring med beste tilgjengelige teknologi.

Havnespy er blant de fremmede artene som nå sprer seg via skipsfarten. Den presser ut planter og dyr som er avhengige av hverandre og lever på bunnen. Foto: Åge Wee / NTB

Det er kravet om å bruke «best tilgjengelig teknologi» som ifølge Bellona kan virke tvetydig. Miljøorganisasjonen mener det er viktig hvilken teknologi som brukes, ikke bare at skipene blir rene.

Mye av debatten har handlet om når vaskingen skal inkludere krav om oppsamling av organismene. Etter Bellonas mening bør skrogvask uten oppsamling bare utføres på et tidlig stadium av begroing.

– Skrog begrodd med makroorganismer, det vil si for eksempel havnespy, rur eller mosdyr, må vaskes med oppsamlingsteknologi, mener Tvedten.

Det betyr at organismene samles opp samtidig som skipet vaskes. Ulike støvsuger-teknologier brukes til dette.

Støtter intensjonen

Norges Rederiforbund er positive til strengere miljøkrav på området og støtter intensjonen bak forslaget. Forbundet er imidlertid bekymret for at skipsfarten reguleres gjennom nasjonale særkrav.

– Vi er en global næring og er helt avhengig av at reguleringer skjer mest mulig internasjonalt og harmonisert, mener Helene Tofte. Hun er direktør for internasjonalt samarbeid og klima i Rederiforbundet.

Klimaministeren mener det er viktig at Norge leder an. Det kan også være en mulighet for norsk teknologi. Tradisjonelt har skrogvask vært gjort manuelt med dykkere, men det er utviklet roboter som kan gjøre dette.

– Vi kan vise verden hvordan vi gjør dette på en klok måte, mener Bjelland Eriksen.

Kutter utslipp

Han minner også om at rene skip er en gevinst for både skipsfarten og miljøet. Skipene bruker mindre drivstoff når skrogene er glatte. Det reduserer utslippene.

– Her er det store muligheter for norske bedrifter, som allerede har utviklet gode løsninger for vasking av skrog, sier statsråden.