Høring om innkjøp av F-35: Store utfordringer rundt Norges nye kampfly

Bakgrunnen er Riksrevisjonen sin rapport fra desember 2023, hvor det ble slått fast at Forsvarsdepartementet har gjort for lite, for sent ved innfasingen av de nye kampflyene F-35.

Norge har bestilt 52 slike nye jagerfly, og planen var at de skulle være fullt operative fra 2025.

Riksrevisjonen pekte på at målet om full operativ evne i 2025 ikke kommer til å nås og at budsjetteringen har vært urealistisk.

I dag måtte alle involverte svare for beslutningene som er tatt, i en utspørring i stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Særlig de som representerte folkene på gulvet i Luftforsvaret var tydelige i sin bekymring for hvordan en skal få utnyttet de nye flyene fullt ut.

– Luftforsvaret står i en kjempeutfordring de neste årene med å få tak i kvalifisert teknisk personell og det håper jeg noen snart tar skikkelig innover seg ellers står vi i en krise, sa medlem av Fellesforbudets representantskap, Sigurd Myrvoll, under utspørringen.

Fly uten shelter og ting som skjer for sent

Både Fellesforbundet, Norges Offisers- og Spesialistforbund og Befalets Fellesorganisasjon pekte på at kommunikasjonen mellom ulike ledd innad i Forsvaret var for dårlig i en tidlig fase av kampflyanskaffelsen, og at det er noe man får kjenne hardt på nå.

Da Bodø ble lagt ned som base for F-16 jobbet 115 teknikere ved basen, kun 5 ble med sørover til Ørlandet og den nye basen for F-35 der.

I de siste årene er det blitt stadig mer tydelig at teknikermangelen vil ramme driften av de nye jagerflyene.

En ny landslinje for utdanning av flyteknikere og avionikere er opprettet nær kampflybasen på Ørlandet. I tillegg er det etablert et nytt studie for flyingeniører ved NTNU, samt at Luftforsvarets tekniske skole økes i volum og flyttes fra Kjevik til Værnes.

Men ting skjer for sent og for sakte, ifølge fagforeningene.

– Jeg opplever en stor grad av prestisje fra ulike beslutningstakere på ulike nivå som har vært vanskelig å trenge gjennom de siste ti årene, sa forbundsleder i Norges Offisers- og Spesialistforbund, Torbjørn Bongo.

Han gir allikevel skryt til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) som han mener har erkjent problemet, forstått hvorfor ting er som de er, og iverksatt tiltak.

Fagforeningene pekte også på at det ikke er bygd nok shelter til de nye kampflyene og heller ikke tilstrekkelig med vedlikeholdsbygg og verkstedsbygg. Blant annet.

I høst ble det kjent at 6 milliarder kroner skal nå brukes på boliger, kvarter, flyshelter og fasiliteter for forsvarets virksomhet på Ørlandet.

Urealistisk budsjett

I Riksrevisjonens rapport er det et poeng at budsjettene for F-35 ikke har vært realistiske da de ble vedtatt.

Det ble under utspørringen snakket mye om direkte og indirekte kostnader og hva som burde vært tatt med fra starten av da man utredet innkjøpet av flyene i første omgang.

– Vi sitter her fordi det var en manglende felles forståelse av hva som skulle være kostnader knyttet til kampflyanskaffelsen i tidlig fase, sa Forskningsdirektør avdeling Forsvarssystemer ved Forsvarets forskningsinstitutt, Øyvind Sjøvik.

Tidligere forsvarsministre ble også spurt ut. Mye av kritikken fra Riksrevisjonen dreier seg om prioriteringer som er gjort over mange år.

– Etter min vurdering har kampflyanskaffelsen totalt sett gått bra, sa forsvarsminister fra 2013 til 2017, Ine Eriksen Søreide (H).

Levetidskostnadene anslår hvor mye flyene totalt kommer til å koste den norske stat, fra anskaffelse i 2014 til drift og avhending i 2054.

Nå er levetidskostnadene estimert til 349 milliarder kroner, ifølge Riksrevisjonen som samtidig peker på at viktige kostnader er utelatt fra beregningene.

Blant annet har for eksempel andre land som også har anskaffet F-35, som Nederland og Storbritannia, budsjettert med dobbelt så mange teknikere per fly som Norge.

Allerede i 2019 pekte Riksrevisjonen på at det kom til å bli personellmangel.

Våpenpakker som er forsinket

Norge må ha 52 jagerfly for å oppnå FOC- Full Operation Capability, og ikke minst må våpensystemene være på plass.

F-35 utrustes med det som kalles JSM - Joint Strike Missile.

Til nå er 46 av 52 fly levert fra produsenten i USA.

De siste seks flyene er forsinket og skal komme i løpet av første halvdel i år.

Forsvarsmateriell erkjenner at også reservedeler til F-35 har vært en utfordring.

– Det er et kontinuerlig arbeid for å bedre og styrke den situasjonen, sa direktør i Forsvarmateriell, Gro Jære, under utspørringen.

Endret verdenssituasjon

Siden flyene ble bestilt og fram til i dag har verdenssituasjonen endret seg betraktelig. Dette ble nevnt flere ganger i utspørringen.

Riksrevisjonen mente Forsvarsdepartementet har undervurdert behovet for kampflyrelatert eiendom, bygg og anlegg.

– Jeg tror at det har vært realistisk budsjettering hele veien, men det har vært endringer i både forholdene rundt oss i verden, men også selvfølgelig i forsvarets strukturutvikling som har gjort dette. Og det har man håndtert fortløpende etter hvert i det som vi opplever som en god og tett dialog, sa direktør i Forsvarsbygg, Thorbjørn Thoresen.