18 hours ago
4
Som ventet ble det ikke rentekutt da Norges Bank kunngjorde sin rentebeslutning torsdag. Samtidig har prognosen snudd, og sentralbanken indikerer at det kan bli renteøkning i år.
Publisert 26.03.2026 10:00 Sist oppdatert nå
Styringsrenten blir dermed stående på 4 prosent.
– Norges Bank har fått i oppdrag å sørge for at prisveksten over tid er nær 2 prosent. Prisveksten har ligget over målet i flere år, og utsiktene tilsier at den vil bli høyere fremover enn vi tidligere har sett for oss, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding.
Wolden Bache peker på at krigen i Midtøsten fører til større usikkerhet enn normalt.
– Men vurderingen vår nå er at det trolig vil være nødvendig å sette renten opp på et av de nærmeste rentemøtene, sier Wolden Bache.
Kan bli renteøkning
Prognosen for styringsrenten er oppjustert siden desember. Nå indikerer prognosen at renten kan stige til mellom 4,25 og 4,5 prosent ved utgangen av 2026.
– Det er stor usikkerhet om utsiktene, men dersom økonomien utvikler seg om lag slik vi nå ser for oss, settes renten trolig opp på et av de nærmeste rentemøtene, står det i pressemeldingen.
Dette har endret seg siden sist:
Komiteen trekker frem disse punktene over ting som har endret seg i økonomien den siste tiden:
- Prisveksten har vært klart høyere enn anslått. Samtidig venter vi at lønnsveksten i år blir høyere enn vi anslo i desember. Det vil trolig bremse nedgangen i prisveksten fremover. På den annen side har kronen styrket seg mye. En sterkere krone vil dempe prisveksten på varer vi kjøper fra utlandet.
- Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi synes å holde seg nær et normalt nivå. Arbeidsledigheten har vært litt lavere enn anslått i desember. Bedriftene i vårt regionale nettverk melder likevel at det er blitt litt lettere å få tak i arbeidskraften de trenger.
- Krigen i Midtøsten har ført til store bevegelser i energi- og finansmarkedene. Prisene på olje og gass har økt betydelig. Samtidig har internasjonale aksjeindekser falt og rentene steget både ute og hjemme. Høyere energipriser vil trolig redusere den økonomiske veksten ute og løfte prisveksten både ute og hjemme.
Kilde: Norges Bank
Frykter disse risikoene
Sentralbanken forteller i en oppsummering at de denne diskuterte hvordan krigen i Midtøsten vil påvirke norsk økonomi.
De venter at kostnadene krigen fører til, vil dempe økonomisk vekst hos Norges handelspartnere, og dermed gi lavere etterspørsel etter norske eksportvarer ute i verden. Også norske bedrifter kan få økte kostnader, noe som også kan dempe aktiviteten i økonomien.
– Høyere energipriser bidrar også til økt konsumprisvekst og lavere disponibel realinntekt for husholdningene, men effekten dempes av fastprisordningen «Norgespris», poengterer de.
– På den annen side vil høyere råvarepriser trolig bidra til høyere petroleumsinvesteringer og økt lønnsomhet i deler av industrien. Analysene indikerer at effektene på norsk økonomi av de økte energiprisene samlet sett er begrenset, mener komiteen.
Videre skriver de at de i diskusjonene var opptatt av flere risikoer økonomien står ovenfor nå:
– Det er en risiko for at krigen blir langvarig, at det oppstår større tilbudssideforstyrrelser og at energiprisene holder seg høye. Da kan internasjonal økonomi bli hardt rammet og gi større negative vekstimpulser til norsk økonomi enn det som nå legges til grunn.
Bekymret
Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge sier at oppjusteringen av rentebanen er større enn han hadde trodd.
– Nå ligger det en renteøkning i juni inne i rentebanen, og en sjanse for en til i høst. Så skal renten ned igjen til dagens nivå neste år, og videre ned i årene etter. Hvis dette slår til, med økt rente på kort sikt og ned igjen rett etterpå, er det en interessant måte å drive rentesetting på, sier Knudsen.
Carsten Henrik Pihl, som er leder for politikk, samfunn og bærekraft i Huseierne, er bekymret.
– Prisstigningen vi ser nå skyldes ikke at husholdningene bruker mer, men at internasjonale priser påvirker norske priser. Da er det ikke lurt å straffe innbyggerne med høyere renter i tillegg til høyere priser, sier Pihl.
Ikke i mål før 2029
Sentralbanken har satt seg som mål å få ned prisveksten til nærmere to prosent. Nå mener de det vil ta lengre tid enn de tidligere har trodd.
Nå mener de det ser ut til at prisveksten vil avta fra neste år, og komme ned til to prosent først i 2029.
– En høyere rente vil kjøle økonomien noe ned, og vi anslår at den registrerte arbeidsledigheten vil øke noe, om lag til nivåene den var i perioden før pandemien, skriver komiteen i pengepolitisk rapport.
Samtidig spiller den norske krona rolle som en uventet helt. Krona har nemlig styrket seg sterkt siden forrige rapport.
– En sterkere krone vil dempe prisveksten på varer vi kjøper fra utlandet, heter det i den pengepolitiske rapporten.
Endringer i prognosene
Renten ble satt ned to ganger i fjor. Sist gang det skjedde var i september.
I desember sa sentralbanken at den ventet ett eller to rentekutt i 2026, og at rentenivået skulle være på litt over 3 prosent mot slutten av 2028. Nå har altså prognosene endret seg.
Under forrige rentemøte, i januar, sa sentralbanksjefen at hun ikke hadde dårlig tid med å sette ned renten.
– Vi har ikke hastverk med å sette renten videre ned. Prisveksten er fortsatt for høy. Holder vi energipriser utenom, har prisveksten ligget nær 3 prosent siden høsten 2024, sa Wolden Bache.
Siden da har verdensøkonomien endret seg betraktelig.
Krigen i Midtøsten har ført til høye energipriser. I januar lå prisveksten langt høyere enn ventet, mens den var på et mer moderat nivå i februar.
Sjeføkonom Kjetil Olsen og rentestrateg Sara Midtgaard i Nordea tror at renten heller skal opp enn ned i 2026.
– Vi tror de vil heve renten til 4,25 prosent i juni, og at det er større sannsynlighet for at styringsrenten ligger på 4,5 prosent enn på 4 prosent ved årsslutt, skriver de i sin rapport, ifølge NTB.
English (US)