Høiby har så langt fått råd om ikke å stille i avhør. Her forklarer advokater hvorfor det kan være lurt.

Et vanlig råd, forklarer forsvarsadvokater.

Advokat Espen Wangberg (t.h.), nestleder i Forsvarergruppen i Advokatforeningen. Her under en rettssak i 2023. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Det er gått en uke siden Marius Borg Høiby ble pågrepet av politiet. Han ble løslatt dagen etter og er siktet for kroppskrenkelse og skadeverk. Men han har så langt ikke vært i avhør hos politiet, etter råd fra sin advokat.

«Det er mitt råd ja» skriver forsvarer Øyvind Bratlien i en SMS til Aftenposten.

Bratlien har tidligere forklart til NRK at hverken han eller Høiby så langt er gjort kjent med hele innholdet i saken. Han har varslet det vil komme en uttalelse fra Høiby, men det er foreløpig ikke kjent når.

Å gi råd om å vente med å stille til avhør er vanlig, sier flere profilerte forsvarsadvokater. Her forklarer de hvorfor:

Øyvind Bratlien er advokat for Marius Borg Høiby. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

– Man må få summet seg først

– Ofte har politiet klausulertklausulertÅ klausulere er å stille vilkår i forbindelse med en avtale. I denne sammenheng handler det om at politiet begrenser hvem som får innsyn i rettslige dokumenter. alt av dokumenter i saken. Da får man ikke innsyn, og blir ikke kjent med de konkrete anklagene. Det kan være en grunn til ikke å stille, sier Espen Wangberg.

Han er nestleder i Forsvarergruppen i Advokatforeningen og har over 20 års erfaring som forsvarsadvokat.

Wangberg trekker også frem hukommelse som en årsak.

– Det kan være lurt ikke å forklare seg før man får summet seg og tenkt igjennom det som skjedde. Det er den vanligste årsaken. I andre tilfeller er det psykiske faktorer eller annet som gjør at man mangler evnen til å gi en fornuftig forklaring, sier han.

– Når man har fått innsyn, er rådet da alltid at man bør stille til avhør?

– Nei, ikke alltid. Hvis vedkommende ikke har evne til å gi en fornuftig forklaring, kan det være bedre å la være.

Espen Wangberg da han var forsvarer i en barnedrapssak i Oslo i 2016. Foto: Terje Pedersen, NTB

Wangberg understreker at advokaten kan gi råd, men det er klienten som bestemmer.

– Hvis de føler at de har kontroll på situasjonen, kan de naturligvis velge å la seg avhøre uansett.

– Hva med hensynet til hvordan folk ser på dette, er det noe advokaten tar hensyn til i sin rådgivning?

– Jeg ville ikke tatt hensyn til det. Og jeg ville gitt mine råd uavhengig av hvem klienten var.

Advokat Jon Christian Elden i Elden Advokatfirma. Foto: Frederik Ringnes, NTB

Må få innsyn i dokumenter først

Forsvarer Jon Christian Elden peker på hovedregelen i Advokatforeningens «retningslinjer for forsvarere»: Klienten skal ikke gå i avhør før han har hatt innsyn i saksdokumentene og kan møte med forsvarer.

Elden viser til at retningslinjene er stadfestet av Justisdepartementet og bygger på menneskerettighetene.

– I de fleste tilfeller pleier advokater å råde klienter til å gå i avhør etter at slikt innsyn er gitt, men ikke alltid. Det kan være konkrete forhold i den enkelte sak som gjør at det frarådes, påpeker Elden.

Han sier at politiet uansett ikke kan bygge sin etterforskning på at den siktede forklarer seg. De skal etterforske uavhengig av dette.

– Ofte vil det være lurt å vente til man ser om det faktisk er en sak. Om saken likevel må henlegges, har det ingen betydning å forklare seg.

– Hva med hensynet til hvordan samfunnet ser på deg?

– Samfunnet bør venne seg til at det hverken er en borgerplikt eller forventning til at mistenkte avgir politiforklaring i en innledende fase. Det er derfor menneskerettighetene internasjonalt ikke forventer dette.

Ellen Holager Andenæs fotografert under saken mot Laila Anita Bertheussen i 2021. Foto: Terje Pedersen, NTB

Saker med mange involverte

– Hva man gir råd om, kommer helt an på saken, sier advokat Ellen Holager Andenæs.

– I hvilke typer saker gir man råd om ikke å stille til avhør?

– Når man mener at klienten kommer best ut av det ved å holde munn. For eksempel i saker der det er mange involverte, eller der politiet har bedrevet langvarig spaning eller avlytting. Kanskje ønsker man at politiet skal vise sine kort først. Det kan være mange ulike forhold.

Holager Andenæs understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke vil gi råd i andres saker.

– Men man vil nødig at klienten skal lyve. Kan man ikke snakke sant, er det ofte bedre ikke å si noe, sier hun.

Tidligere politileder Arnfinn Sandstad Foto: X-Pol.

Mener det beste er å forklare seg

Og politiet, hvordan ser de på at en siktet ikke vil stille til avhør? Arnfinn Sandstad, tidligere etterforsker med nær 30 års erfaring fra Kripos, skriver i en SMS at det å ikke stille er en rettighet man har.

«Min erfaring er at noen forsvarsadvokater råder klienten sin til ikke å forklare seg, men de er i fåtall. Jeg tenker at det beste for enhver siktet er å forklare seg og gi sin versjon for å opplyse saken best mulig», skriver Sandstad.

Han legger til at politiet har plikt til å etterforske både til gunst og ugunst for siktede.

«Ved at den siktede ikke vil forklare seg, blir etterforskningen mer krevende for politiet».

– Hva om siktede ikke har fått innsyn i saken på grunn av klausulering?

– Det kan være et argument for ikke å forklare seg.