– Hjemme har han hjertet sitt

3 hours ago 1

Saken oppsummert

Trond Posaasen ble som barn plassert på institusjon fordi hjemkommunen ikke hadde tilbud for ham.
Søsteren Marit Kynbråten beskriver opplevelsen som traumatisk og kritiserer nå kommunen for å ville flytte ham igjen.
Likestillings- og diskrimineringsombudet mener det foregår en ny-institusjonalisering av personer med utviklingshemming i Norge.
Stange kommune forsvarer flytteprosessen med økonomiske utfordringer, men møter kritikk for manglende hensyn til Tronds ønsker.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

– Han var åtte år gammel da han måtte flytte bort, fordi det ikke fantes noe skoletilbud til ham i hjemkommunen Våler, forklarer Trond Posaasens søster, Marit Kynbråten (77) i Hedmarken og Østerdal tingrett.

Posaasen er født med Downs og hjemkommunen Våler i daværende Hedmark hadde ikke noe tilbud til ham. Familien måtte derfor plassere ham på institusjonen Åkershagen i Stange.

Åkershagan ble bygget etter at Stortingsmeldingen om «Landsplanen for Åndssvakeomsorgen» ble lagt fram. På det meste var det 340 beboere ved institusjonen.

Traumatisk på institusjon

Marit Kynbråten forteller i retten at hun fortsatt husker det som svært traumatisk da familien kjørte lillebroren til institusjonen Åkershagan og etterlot ham der.

– Da vi skulle reise fra ham klamret han seg til beinet til far. Han gråt men vi måtte reise fra ham, sier Kynbråten fra vitneboksen. Hun blir selv fortsatt tydelig preget av å snakke om det.

– Da han var hjemme på besøk ville han ikke reise tilbake igjen og klamret seg til gelenderet.

Men etter HVPU-reformen, der et enstemmig Storting bestemte at institusjonene skulle legges ned, fikk Tond for 35 år siden sitt eget hjem på Nordstad.

– Han kunne kjøpe sine egne møbler og fylle skuffer og skap med sine egne ting, forteller søsteren.

– Hjemmet til Trond, det har han vært med og bygd opp selv. Det er hjemmet hans, der er hjertet hans. Og han sier til alle og enhver at han vil bo på Nordstad.

Hun er sterkt kritisk til at Stange kommune har sagt opp leiekontrakten hans og mener han må flytte til et sted med større antall boenheter for at kommunen skal spare penger.

– Han er 66 år, han lever seks år på overtid (i forhold til gjennomsnittlig levealder for personer med Downs). Han er sliten. Han har hatt lungebetennelse og han har hjertefeil, sier Kynbråten.

– Det går dårligere med ham. Da er det helt forferdelig om han i den siste tiden han har igjen må flytte.

Hun viser til at han også betaler husleie og etter loven har krav på tjenester der han bor.

Hun forteller i retten at hun etter hvert ble avvisende til dialog med kommunen om en flytteprosess fordi de følte avgjørelsen om at broren skulle flytte var tatt på forhånd.

– Ja, vi fikk brev om at Trond var tildelt plass på Lille Kjonerud. Men vi hadde allerede vært der og sett og han ville ikke bo der. Så det går jo ikke an å sette ham der.

– Jeg kommer ikke til å si at nå flytter vi ham, det gjør jeg ikke. Det ville vært et overgrep mot broren min.

– Det foregår en form for ny-institusjonalisering

I retten, over videolink, vitnet også likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.

Han sier i retten at de har inntrykk av at det foregår en form for «ny-institusjonalisering» av folk med psykisk utviklingshemming i Norge.

– Kommunene lager større boenheter med institusjonslignende boliger, sier Thon.

Ombudet har i en tilsynsrapport konkludert med at Stange kommunes flytteprosess reiser spørsmål ved om kommunen har handlet i strid med flere artikler i Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), blant annet generelle forpliktelser om medvirkning, likhet og ikke-diskriminering og retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet.

Kommunen brøt menneskerettighetene til Tore og Trond

Bjørn Erik Thon peker på at de under tilsynet oppfattet boligene som Trond ble henvist til som institusjonslignende boliger.

– Vi mente at dette var i retning av å være en institusjon, i motsetning av å være en egen bolig med egen inngang.

I tilsynsrapporten fra Stange skriver ombudet:

«Lille Kjonerund har 18 samlokaliserte enheter. Under samme tak og med gjennomgang ligger det i tillegg ni omsorgsleiligheter. Huset er et tidligere sykehjem for mennesker med store fysiske funksjonsnedsettelser...

...Ombudet mener at de to aktuelle bofellesskapene Norstads-beboerne er ment å flytte til, Lille Kjonerud og Tunbekkvegen pga. arkitektur, størrelse, samling av flere grupper med bistandsbehov og personalets bruk av uniform må anses som institusjonslignende bofellesskap»

Mer enn sju boenheter regnes som institusjon

Også Aud Elisabeth Witzøe som er daglig leder ved NAKU (Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming) støttet i retten synet om at det foregår en ny-institusjonalisering i Norge.

– Det er en trend, det er en form for ny-institusjonalisering

Hun sier i retten over videolink at forskning viser at større enheter gjør det vanskeligere å ivareta retten til selvbestemmelse.