Hizbollah med trusler mot Israel: – Vår respons vil være sterk

1 month ago 29



Kortversjonen

  • Israels drap på Hamas-lederen Ismail Haniyeh og Hizbollah-toppen Fuad Shukr kan utløse en stor krig i Midtøsten.
  • Iran og Hizbollah varsler hevn mot Israel etter angrepene.
  • Eksperter frykter en regional storkrig, men håper på begrenset eskalering.
  • Israel anklager Hizbollah for et tidligere dødelig rakettangrep på Golanhøyden, som Hizbollah nekter for.

Krigen mellom Gaza og Israel som har pågått siden 7. oktober i fjor, har nylig eskalert. Etter et rakettangrep som tok livet av 12 barn og unge på Israelokkuperte Golanhøyden den 27. juli, har både Hizbollah og Iran blitt direkte involvert i krigen.

Dette har skjedd:

Iran har varslet hevn mot Israel, det samme gjør Hizbollah:

– Vår respons vil være sterk og effektiv, sier Hizbollah-leder Hassan Nasrallah tirsdag. Han sier Iran, Hiszbollah og Jemen vil svare på drapene på Hamaslederen og Hizbollah-toppen.

– Israels ventetid på en uke, er en del av straffen og svaret.

En plakat som avbilder den sentrale militærtoppen i Hizbollah, Faud Shukr under en minnesermoni etter drapet. Foto: WAEL HAMZEH / EPA / NTB

Hvordan Iran og Hizbollah vil svare på drapene, er fortsatt usikkert:

– I verste fall er det snakk om en regional storkrig. Men forhåpentligvis klarer man å begrense omfanget. Uansett vil det være en eskalering mellom Israel, Hizbollah og Iran. Hvor på skalaen vi går, er det knyttet stor spenning til, det sier seniorforsker ved PRIO, Jørgen Jensehaugen.

Bilde av Jørgen JensehaugenJørgen Jensehaugen

Seniorforsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO.

Vanskelig å forutse utviklingen

Jensehaugen sier det er et stort spenn i mulige responser fra Hizbollah og Iran:

– Det er alt fra at de øker mengden droner og raketter, til at de går til en fullskala krig mot Israel. Mellom der ligger selvsagt mange alternativer. Det er veldig vanskelig å forutse hvordan utviklingen vil gå.

Jensehaugen sier Hizbollah er mer treffsikre og har et langt større arsenal av raketter og droneteknologi enn Hamas.

– Kapasiteten og spennvidden i hva de kan foreta seg er derfor ganske stor.

Jensehaugen sier det også er knyttet stor spenning til hva slags koordinering Hizbollah og Iran vil komme med.

– Det verste scenarioet er et bredt koordinert angrep fra motstandsaksen.

– Er det noen mulighet for nedtrapping av situasjonen nå?

– Det er vanskelig å si. Disse partene er helt avhengige av å vise styrke; at de er sterke aktører som ikke kan trues uten at det får konsekvenser. Samtidig har de siste ti månedene vist at de ikke ønsker en større eskalering.

– Det er fryktelig vrien balansegang, de balanserer på et knivsegg.

– Hvorfor valgte Israel å drepe de to?

– Det er et veldig godt spørsmål. Det viser en høy grad av risikovillighet fra Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

Jensehaugen mener drapet også viser at den israelske statsministeren ikke ønsker en våpenhvile med Hamas på Gaza:

– Drapet på Haniyeh ødelegger mulighetene for våpenhvile fullstendig.

– Terrorbalansen er brutt

Førstelektor i Midtøstenstudier ved UiO, Dag Henrik Tuastad, mener drapet på Hamaslederen har vært planlagt siden angrepene mot Israel 7. oktober. At det skjedde i Iran, tvinger også Iran til å svare Israel, mener han:

– Iran har blitt ydmyket ved at det fant sted et angrep i Teheran ved presidentinnsettelsen. Hvis de skal opprettholde sin autoritet blant sine støttespillere nasjonalt og globalt, er de nødt til å respondere.

Bilde av Dag Henrik TuastadDag Henrik Tuastad

Førstelektor i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo

Drapet på Hizbollahs Fuad Shukr mener han har en høy pris:

– Tidligere har det vært en slags terrorbalanse mellom Israel og Hizbollah, der de har svart hverandre på en avmålt måte. Hizbollah har primært ønsket å være en støttefront for Hamas. Den terrorbalansen er brutt, og alle porter er åpne for Hizbollah.

Tuastad mener likevel motsvarene fra Hizbollah og Iran kan komme i andre former enn ett stort angrep. Han viser til da Israel drepte den daværende lederen for Hizbollah, Abbas al-Musawi i 1992. Da kom det en rekke spredte angrep mot israelske og jødiske mål rundt i verden, forteller Tuastad.

Hamas har utnevnt ny leder

Tirsdag ble Yahya Sinwar utpekt som den nye lederen for Hamas, etter drapet på Ismail Haniyeh. Sinwar har bakgrunn som Hamasleder på Gaza, og blir regnet som en hovedarkitekt bak 7. oktober-angrepet.

NY HAMASLEDER: Yahya Sinwar tar over etter Foto: Mohammed Salem / Reuters / NTB

– Det er egentlig litt overraskende. Man gjør seg jo ganske uspiselig når det gjelder en eventuell våpenhvile og livet etter krigen, sier Tuastad.

Haniyeh var en politisk leder bosatt i Qatar, som representerte Hamas på internasjonale arenaer og jobbet for våpenhvile og fremtiden til Gaza, forteller Tuastad. Sinwar på sin side befinner seg trolig i en tunnel på Gaza og knyttes direkte til terror.

– Hamas som blir assosiert med terror er uforenlig med å være en internasjonal aktør. Dersom Hamas ønsker å være en bevegelse som representerer palestinerne i fremtiden, kan de ikke være for evig i undergrunnen.

Om bakgrunnen til konflikten i Midtøsten

Hva er bakgrunnen for Israel-Palestina-konflikten?

Konflikten mellom Palestina og Israel omtales som en av verdens vanskeligste.

Krigen pågår er den blodigste på flere tiår – konflikten har pågått i over 70 år.

Grunnleggende dreier konflikten seg om hvem som har rett på landområdet.

Staten Israel ble opprettet etter et vedtak i FN i 1948. Bakgrunnen var utryddelsen av seks millioner jøder under andre verdenskrig. Men opprettelsen gjorde at 750.000 palestinere ble tvunget vekk fra sine landområder. Siden har det vært en rekke kriger mellom Israel, arabiske land og palestinere.

Når begynte konflikten?

Konflikten mellom Palestina og Israel handler særlig om landområder. Den blir komplisert av politikk og religion.

Etter andre verdenskrig i 1945 flyttet flere europeiske jøder til området ved Middelhavet, ifølge FN.

Flere land støttet å lage en jødisk stat.

I 1947 vedtok FN å dele opp landområdene mellom palestinerne og jødene, det utløste den arabisk-israelske krigen året etter.

Kampen om eierskap til området, som er hellig for flere religioner, har pågått i flere hundre år.

Oslo-avtalen fra 1993 skulle sikre palestinerne selvbestemmelse på Vestbredden og i Gaza. Vestbredden er i dag okkupert av Israel, mens Hamas styrer Gaza.

Hva er Hamas?

Hamas ble dannet i 1987. Organisasjonen har siden starten kjempet for en selvstendig palestinsk og islamsk stat. Hamas er en militær og politisk bevegelse. Flere land, blant andre USA og EU, definerer Hamas som en terrororganisasjon.

I 2006 fikk Hamas regjeringsmakten i Gaza, mens Fatah styrer det andre palestinske selvstyreområdet, Vestbredden. De to palestinske organisasjonene har vært i konflikt med hverandre siden. Det har ikke vært valg i Gaza siden 2006.

Hva er Hizbollah og hva er forskjellen fra Hamas?

Hizbollah er en kjent støttespiller til Hamas. De er et islamistisk parti, sosial bevegelse og militær organisasjon med røtter i Iran.

Mens Hamas opererer i Palestina og retter sine militære angrep mot Israel, holder Hizbollah til i Libanon. Begge støttes militært, økonomisk og politisk av Iran

Hizbollah har størst oppslutning i Libanons befolkning sør i landet.

Bevegelsen ble etablert i 1982, og har siden mottatt økonomisk og politisk støtte fra Iran og Syria.

Les også: Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Israel og Palestina

Tips oss

Har du tips til denne saken?

Send oss informasjon, bilder eller video

Tips oss

Read Entire Article